Lakonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lakonisme (gr. λακωνισμός = lakōnismós, lat. laconismus) er betegnelsen for et fyndig, kort og konsist utsagn i skrift eller tale, gjerne med en undertone av ironi. Slike utsagn er lett å huske, og dersom de også lar seg anvende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst, slik at de får et mer almengyldig preg, kan de også gå over til å bli alminnelige ordtak.

Opprinnelse (etymologi)[rediger | rediger kilde]

Begrepet skyldes at innbyggerne i Lakonia (Sparta) var viden kjent for sine usentimentale og aforistiske talemåter. Da Filip av Makedonia skrev til den spartanske magistraten, at «Hvis jeg angriper Lakonia, vil jeg jevne Lacedæmon med jorda», svarte magistraten kun med det megetsigende ord: «Hvis». (Se Den lakoniske krig.)

Eksempler på anvendelse[rediger | rediger kilde]

Av ytringer i vittighetspressen[rediger | rediger kilde]

Sir Charles Napier er blitt tillagt det apokryfe utsagn «PECCAVI», som er latin for «Jeg har syndet». Historien dukket imidlertid først opp i vittighetsbladet Punch 18. mai 1844, hvor det på spøk ble påstått at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en oppdiktet 17 årig pike, Catherine Winkworth, om at Napier året før hadde sendt Lord E. denne korte beskjeden fra India. Utsagnet må samtidig kunne oppfattes som en fordekt fornærmelse.

I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge skapte tegneren Gustav Lærum i Vikingen No. 25. 24de Juni 1905, en lakonisk brevveksling hvor dikteren Bjørnstjerne Bjørnson sender et telegram til statsminister Christian Michelsen: «Nu gjælder det at holde sammen», men får til svar: «Nu gjælder det at holde kjæft». Ordskiftet har gått på folkemunne og replikkene er av enkelte blitt påstått å være korrekte gjengivelser, men det er nok helst bare slik at karikaturen ofte har vist seg å være mer sann enn virkeligheten.

Fra den verdenspolitiske skueplass[rediger | rediger kilde]

Andre berømte lakonismer er Julius Cæsars latinske frase «Veni, Vidi, Vici» (= Jeg kom, jeg så, jeg seiret) som han rapporterte til Det romerske senatet etter å ha vunnet over Pharnaces II av Pontus i slaget ved Zelda i år 47 f.Kr.

Etter norrøne kilder[rediger | rediger kilde]

Lakoniske utsagn er ofte brukt i sagalitteraturen. I Grettes saga hører vi at han sto i døråpningen og så utover markene, da en rytter plutselig rundet hushjørnet. Uten å vite hvem det er kastet han spydet mot rytteren. Det viste seg å være hans egen bror, Atle, som i det han faller død av hesten bemerket: «Sånne spyd med brede blad er mye i bruk nå for tiden.»

I Njåls saga hører vi om hvordan fiendene forsøkte å få drept Gunnar fra Lidarende. En dag prøvde de å lokke hunden hans, Såm, til seg. Men hunden bet Torkel bonde i lysken, så Onund fra Trollaskog måtte sette øksa i skallen den. Gunnar våknet av hundens siste ul, og sa: «Hardhendt lekes det med deg nå Såm fostre! og slik er det vel laget, at kort blir stunden mellom oss.»

Senere så Gunnar en rød kjortel flagre forbi takgluggen. Han stakk atgeiren opp gjennom og traff Torgrim bonde i magen. Torgrim mistet skjoldet og falt ned fra taket, og kravlet bort til Gissur og de andre mennene som satt borte på vollen. Gissur så på ham og spurte: «Nå, er Gunnar hjemme?» «Finn det ut selv!» svarte Torgrim, «Det jeg fant ut, var at atgeiren hans er hjemme.» Og så stupte han om død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Wordsworth Dictionary of Phrase & Fable. London 1993, s. 618.