Lakonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Levningene av det antikke teater i Sparta

En lakonisme (gresk: λακωνισμός = lakōnismós, avledet av lakon, «lakonier»;[1]) er et fyndig, kort og konsist utsagn i skrift eller tale. Det har gjerne en undertone av ironi. Dette er utsagn som er lette å huske, og dersom de dessuten lar seg anvende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst og får et mer allmengyldig preg, kan de også gå over til å bli alminnelige ordtak. Betegnelsen har sitt opphav i personer fra Lakonia, regionen rundt Sparta i sørlige Hellas i antikken, hvis innbyggere var kjent for å dyrke ferdigheten til å si mye med få ord.[2]

Opprinnelse (etymologi)[rediger | rediger kilde]

Byste av Filip av Makedonia.

Begrepet skyldtes det forhold at innbyggerne i Lakonia (Sparta) var viden kjent for sine usentimentale og aforistiske talemåter. Et talende eksempel er det lakoniske svaret Filip av Makedonia fikk på sitt trusselbrev til den spartanske magistraten, om at «Hvis jeg angriper Lakonia, vil jeg jevne Lakedaimon[a] med jorda». Magistraten svarte kun med ett ord: «Hvis».[2]

I humor[rediger | rediger kilde]

Spartanerne var spesielt kjent for sitt tørre, undervurderte vidd,[4] som nå er kjent som «lakonisk humor». Dette kan kontrasteres med «attisk salt»[5] eller «attisk vidd»[6] – den raffinerte, gripende, delikate humoren til Spartas fremste rival, Athen.[7]

Ulike grupper i nyere historie har også et rykte for lakonisk humor, eksempelvis: islendinger i sagaene,[8] og nordlendinger,[9][10] og i den engelskspråklige verden, australiere (jf. australsk humor),[11] [12][13] amerikanske cowboyer,[14] folk fra New England,[15] og folk fra det nordlige England.[16]

Historie[rediger | rediger kilde]

Spartanere ga mindre oppmerksomhet enn andre grekere i antikken til utviklingen av utdanning, kunst og litteratur.[17] Noen ser på dette som å ha bidratt til den karakteristisk likeframme lakoniske talen. Imidlertid ser det ut til at Sokrates, i Platons dialog Protagoras, avviser ideen om at spartanernes økonomi med ord ganske enkelt er en konsekvens av dårlig litterær utdanning: «... de skjuler sin visdom, og later som de er treskaller, slik at de kan synes å være overlegne bare på grunn av sin dyktighet i kamp ... Slik kan du vite at jeg taler sannheten og at spartanerne er de best utdannede i filosofi og tale: Hvis du snakker med en vanlig spartaner, ser han ut til å være dum, men til slutt, som en skarpskytter-ekspert, skyter han inn en kort bemerkning som beviser at du bare er et barn.»[18][19]

Sokrates var kjent for å ha beundret spartanske lover,[20] som mange andre athenere,[21] men moderne forskere har tvilt på alvoret i hans tilskrivelse av en hemmelig kjærlighet til spartanernes filosofi.[22][23] Likevel har spartanerne Myson fra Chen og Chilon fra Sparta tradisjonelt blitt regnet blant de syv vismenn i Hellas; begge var kjent for mange lakoniske ordtak. Eksempler er blant annet «Vi bør ikke undersøke fakta i lys av argumenter, men argumenter i lys av fakta» for Myson,[24] og «Ikke la tungen løpe fra ens meninger» for Chilon.[25]

Eksempler på anvendelse[rediger | rediger kilde]

Av ytringer i vittighetspressen[rediger | rediger kilde]

Den engelske generalen Charles James Napier er blitt tillagt det apokryfe utsagn «PECCAVI», som er latin for «Jeg har syndet». Historien dukket imidlertid først opp i vittighetsbladet Punch 18. mai 1844, hvor det på spøk ble påstått at redaksjonen hadde mottatt et brev fra en oppdiktet 17-årig pike, Catherine Winkworth, om at Napier året før hadde sendt denne korte beskjed fra India. Utsagnet må samtidig oppfattes som en tildekt fornærmelse. Som alle gode anekdoter er den en fabrikasjon.[26]

I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge skapte tegneren Gustav Lærum i Vikingen[27] en lakonisk kommentar til hendelsen. I en tenkt meningsutveksling sender dikteren Bjørnstjerne Bjørnson et telegram til statsminister Christian Michelsen: «Nu gjælder det at holde sammen», men mottar følgende lakoniske svar: «Nu gjælder det at holde kjæft». Ordskiftet var for godt til å være sant, og illustrasjonen er gjengitt også i historiebøker for skoleverket uten tanke på om gjengivelsen var korrekt. I dette tilfellet ble karikaturen mer sann enn virkeligheten.[28]

Fra den verdenspolitiske skueplass[rediger | rediger kilde]

Andre berømte lakonismer er Julius Cæsars latinske frase «Veni, vidi, vici» (Jeg kom, jeg så, jeg seiret) som han rapporterte til Det romerske senatet etter å ha vunnet over Farnakes II av Pontos i slaget ved Zela i år 47 f.Kr.

Etter norrøne kilder[rediger | rediger kilde]

Lakoniske utsagn er ofte brukt i sagalitteraturen. I Grettes saga hører vi at han sto i døråpningen og så utover markene, da en rytter plutselig rundet hushjørnet. Uten å vite hvem det var kastet han spydet mot rytteren. Det viste seg å være hans egen bror, Atle, som idet han faller død av hesten bemerket: «Sånne spyd med brede blad er mye i bruk nå for tiden.»

I Njåls saga hører vi om hvordan fiendene forsøkte å få drept Gunnar fra Lidarende. En dag prøvde de å lokke hunden hans, Såm, til seg. Men hunden bet Torkel bonde i lysken, så Onund fra Trollaskog måtte sette øksa i skallen på den. Gunnar våknet av hundens siste ul, og sa: «Hardhendt lekes det med deg nå Såm fostre! og slik er det vel laget, at kort blir stunden mellom oss.» Senere fikk Gunnar se en rød kjortel flagre forbi takgluggen, hvorpå han stakk atgeiren opp gjennom ljoren og traff Torgrim Bonde i magen. Torgrim mistet skjoldet og falt ned fra taket, men klarte å kravle bort til Gissur og de andre mennene som satt ute på vollen. Gissur så på ham og spurte: «Nå, er Gunnar hjemme?» «Finn det ut selv!» svarte Torgrim, «Det jeg fant ut, var at atgeiren hans er hjemme.» Og så stupte han død om.

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Lakedaimon er en annen betegnelse på Sparta.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «lakonisk», NAOB
  2. ^ a b «laconic (adj.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Lacedaemonian (adj.), Online Etymology Dictionary
  4. ^ Stuttard, David (14. oktober 2014): A History of Ancient Greece in Fifty Lives, Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-77221-8, s. 88.
  5. ^ «Attic salt», Wiktionary
  6. ^ «attic salt», Merriam-Webster
  7. ^ Belfield, Henry H. (1897): Lord Chesterfield's letters to his son and godson. Maynard, Merrill & Co. ISBN 978-5871542569, s. 48.
  8. ^ Hallberg, Peter (1962): The Icelandic Saga, U of Nebraska Press, s. 115.
  9. ^ Strøm, Petter (26. februar 2016): «Fire eksempler på nordnorsk humor», NRK
  10. ^ Holterman, Sonja (3. november 2017): «Tåler Stortinget nordnorsk humor?», Utdanningsnytt.no
  11. ^ Willbanks, R. (1991): Australian Voices: Writers and Their Work. University of Texas Press. ISBN 978-0-292-78558-8. OCLC 23220737, s. 117.
  12. ^ Bell, S.; Bell, K.; Byrne, R. (2013): «Australian Humour: What Makes Aussies Laugh?», Australian Tales. Australian-Information-Stories.com. Arkivert fra originalen den 22. januar 2013
  13. ^ Jones, D. (1993): «Edgy laughter: Women and Australian humour», Australian Literary Studies. 16 (2): 161–167.
  14. ^ Collier, P.; Horowitz, D. (1995): Roosevelts: An American Saga. Simon & Schuster. ISBN 9780684801407, s. 66.
  15. ^ «The Problems of Rural New England», The Atlantic Monthly. Atlantic Monthly Company. Mai 1897. s. 589.
  16. ^ Urdang, L. (1988): Names and Nicknames of Places and Things. Penguin Group USA. ISBN 9780452009073.
  17. ^ Platon: Hippias Major (Hva er skjønnhet), 285b–d.
  18. ^ Protagoras, 342b, d–e, oversatt fra engelsk gitt mot slutten av seksjonen om Lykurgos i e-classics.com. Det finnes ulike oversettelser av nevnte avsnitt, jf. Beresford, A. (2005): Plato: Protagoras and Meno, Penguin Books, s. 151.; se kommentar (klikk på lenken "61").
  19. ^ Allen, R.E. (1984): The Dialogues of Plato. Bind 3: Ion, Hippias Minor, Laches, and Protagoras. Yale University Press. ISBN 978-0300074383, s. 202–203
  20. ^ Platon: Kriton, 52e.
  21. ^ Platon: Staten, 544c.
  22. ^ Taylor, A.E. (1949): Plato: The Man and His Work, Meridian Books, 6. utg., ; s. 255. Taylor antyder at Sokrates spotter, i spøk, andre grekere som er påvirket av en spartansk livsstil som selve symbolet på robust mannlighet for ikke å innse at modellene deres er skapintellektuelle.
  23. ^ Taylor, C.C.W. (2009): Plato: Protagoras, Oxford University Press, ISBN 978-0199555659; s. 43, 83.
  24. ^ Diogenes Laertios (2018): Lives of the Eminent Philosophers. Oversettelse til engelsk av Pamela Mensch. Oxford University Press. ISBN 978-0190862183; s. 52.
  25. ^ Diogenes Laertios, s. 52.
  26. ^ «I have sinned», Almost History
  27. ^ Vikingen, nr. 25. 24. juni 1905
  28. ^ Enstad, Nils-Petter (1. desember 2019): «Seiglivet skrøne», Dagen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Wordsworth Dictionary of Phrase & Fable. London 1993, s. 618.