De sju vise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De Sju Vise framstilt i Nürnberg-krøniken av Hartmann Schedel (1440–1514),

De sju vise, på gresk: οἱ ἑπτὰ σοφοί (hoi hepta sophoi), betegner i den greske antikken en gruppe av legendariske greske personligheter, som levde mellom det 7. og 6. århundre før Kristi fødsel.

Platon nevner i dialogen Protagoras (343 a) følgende sju vise:

Fra andre kilder har vi også: Periandros fra Korinth, hersker i sin hjemby, Anacharsis fra Skythe, en adlig og et eksempel på en vis barbar, Epimenides, Kreteren, forfatter av en gudelære og en undergjører, Pythagoras fra Samos, Akusilaos fra Argos, Orpheus, Peisistratos fra Athen, Pherekydes fra øya Syros, Hermioneos, Lasos fra Hermione, Pamphilos og Anaxagoras fra Klazomenä.