Gunnar fra Lidarende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gunnar fra Lidarende, eller Gunnarr Hámundarson, var en høvding på Island900-tallet. Han levde på gården Lidarende (Hlíðarendi). Gunnar er en faktisk, historisk skikkelse, og opptrer som en hovedfigur i den første halvdelen av Njåls saga som forteller om de kjeder av hendelser som fører fram til hans død.

Gunnars ætt og ekteskap[rediger | rediger kilde]

Gunnar var i henhold til Njåls saga sønn av Hámund Gunnarsson og Rannveig Sigfúsdatter, men i henhold til Landnåmabok var hans mor Rannveig Sigmundsdatter. Han hadde to brødre, Kolskegg (Kolskeggr) og Hjort (Hjörtr) og en søster ved navn Arngunn som var gift med Roar Tungugode (Hróarr Tungugoði).

Gunnar ble gift med Hallgjerd Hoskuldsdatter (Hallgerðr Höskuldsdóttir) fra Hoskuldstad i Laksdøla. Han var hennes tredje ektemann. Gunnar har sett Hallgerd på Alltinget og blitt bergtatt, ikke minst av håret hennes. Onde spådommer følger Hallgerd. Det ble sagt at hun var mannvond og at hun hadde drept begge sine tidligere ektemenn. Gunnars venn Njål Torgeirsson advarer sin gode venn mot denne kvinnen, men det blir bryllup.

Gunnar som helt[rediger | rediger kilde]

Gunnar var en stor kriger med lyst hår og beskrevet som bortimot uslåelig. I henhold til Njåls saga var han en mektig og atletisk mann som kunne hoppe sin egen høyde i full rustning, både forover og bakover. Som Odyssevs var han en dyktig bueskytter og i nærkamp brukte han en ‘atgeir’, som var en kombinert spyd og øks for både å kunne stikke og hogge. Han var også en dyktig svømmer, og det var tilsynelatende ikke en eneste idrett hvor han hadde sin likemann. I framtreden var han alltid høflig, men bestemt. Han ga gode råd og var vennlig mot andre, og trofaste mot venner.

Sammenlignet med Odyssevs som stadig kastet seg ut store følelsesutbrudd var det samme helt umulig for Gunnar. Når han blir beskyldt for å gråte svarer han: «Vi skal ikke hisse oss opp over ord.» Deretter gjør han seg klar for å vaske av seg skammen. Når han griper atgeiren synger den. «Nå er du vred, min sønn,» sier hans mor, «aldri før har jeg sett deg slik.»

Gunnars død[rediger | rediger kilde]

Gunnar var en nær venn av Njål Torgeirsson på Bergtorsvoll og kom ofte til ham for råd. Njål ber ham om å ikke drepe to menn fra samme familie da det vil lede til hans egen død. Njåls forutsigelse viser seg å være riktig. Når Gunnar dreper to familiemedlemmer til Gissur Kvite søker dennes ætt hevn og drar ut til Lidarende for å drepe ham. Njål råder Gunnar til å forlate Island og Gunnar vil følge rådet, men når han rir fra gården snur han seg og sier de ofte siterte ordene:

«Fager er lien, aldri har den syntes meg så jevnfager, med bleke åkrer og nyslått tun. Jeg skal ri hjem igjen og ingensteds fare.»

Han blir på gården og som fredløs vet han at hans dager er talte. I begynnelsen klarer Gunnar å holde motstanderne fra livet med sin dyktighet med buen, men når buestrengen ryker må han be Hallgjerd om at hun ofrer hår slik at det kan bli tvinnet en ny buestreng. Hun nekter og minner ham om en lusing som han tidligere hadde gitt henne. «Hver har sitt å bli husket for,» konstaterer han og blir deretter drept i nærkamp med sine motstandere.

Gunnar som litterær figur[rediger | rediger kilde]

Gunnar fra Lidarende blir vanligvis betraktet som en arketypisk «lys helt» i det islandske ættesagaene – i motsetning til de «mørke heltene» som eksempelvis Egil Skallagrimson. Hans mandighet, mot og heroiske atferd er overdrevet, og han synes ikke å ha noen synlige svakheter. Han blir således noe endimensjonal.

Gunnar er sannsynligvis den helt i sagalitteraturen som er mest beundret: en mann som er heltemodig, energisk, dydig og med en dyp lojalitet til sitt fødeland. Han betraktes også som en litterær klisjé og blir stundom referert til for sine overdrevne eller lite troverdige beskrivelser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]