Kongeøyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongeøyenstikker
 Foto: James K. Lindsey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cordulegaster boltonii
(Donovan, 1807),
[syn.: C. annulatus]
Norsk(e) navn: Kongeøyenstikker
Hører til: kongeøyenstikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til rennende ferskvann
Utbredelse: Europa
I sørlige Norge til Nordland.
Hunnen legger egg i bunnslammet på grunt vann.

Kongeøyenstikker (Cordulegaster boltonii) er en øyenstikker som tilhører familiegruppen kongeøyenstikkere (Cordulegastridae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kongeøyenstikker er utbredt i Europa. Finnes i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørlige Norge langs kysten til grensen av Nordland. Mangler i innlandet.

Kongeøyenstikker har to underarter (varianter) i Europa, en i sør og en i nord.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kongeøyenstikker er nok den største øyenstikkeren i Norge, bakkroppen er mellom 54 og 64 millimeter lang. Kjønnene er ganske like. Fargene er mørk brun-svart med gule ringer. Hunnen kan skilles fra hannen på vedhenget bakerst på bakkroppen. Hunnen har kun et kort lite analvedheng (ovipositor). Hannen har lett synlige vedheng («tang») bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 85 og 90 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen av mindre bekker, som renner gjennom åpen skog, i lavlandet. Bunnen må være av sand og mindre steiner. Kongeøyenstikkeren foretrekker at vannet er næringsrikt og velger derfor gjerne mindre elver eller bekker som renner ut av et vann i lavlandet, i jordbruksområder. Jordbruk gir avsig av næringstoffer til vannet. Arten flyr i skog langs elven, men aldri inn i det åpne kulturlandskapet.

Eggene legges på bunnen under vannlinjen, i bunnslammet. Utviklingen tar 4-5 år. Nymfen overvintrer delvis nedgravd på bunnen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men kan også fly ganske langt. Hannen flyr (patruljerer) ofte langs elven. Hunnen sitter gjerne litt gjemt i vegetasjonen.

Flygetiden er fra juni til ut august.

Kongeøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]