Subjunksjon (grammatikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Subjunksjoner (av latin sub («under») og iungere («binde sammen») er en ordklasse bestående av ord som skyter en leddsetning inn under en annen setning. Ordklassen består av de tidligere underordnende konjunksjonene, infinitivsmerket å og det relative pronomenet som.

Alle leddsetninger må starte med en subjunksjon. De ulike subjunksjonene modifiserer hva leddsetningen faktisk betyr i sammenhengen.

Subjunksjonene hvis, om og dersom, lar leddsetningen bestemme om helsetningen er et fakta:


Hvis jeg er frisk i morgen, møter jeg deg ved klubben.
Jeg stikker dersom det er slik du skal være!
Han ville fått det med seg om han hadde vært der.


Fordi og siden betyr at leddsetningen er årsaken til helsetningen:


Siden jeg ikke kan lese, må mamma hjelpe meg med leksene.
Jeg angrep ham, fordi han ikke ville høre!


Som lar leddsetningen være informasjon om ett eller flere substantiv i helsetningen:


Helge, som ikke ante noen ting, løp rett uti.


Når, idet og da lar leddsetningen bestemme tidspunktet for helsetningen:


Jeg kjøper en is når det er pause.
Da han spaserte inn på tunet, tråkket han i en diger sølepytt.
Jeg måper idet jeg skjønner hvem det er.


Subjunksjonene å og at er litt spesielle; de indikerer at leddsetningen "tilhører" helsetningens verbal:


Han begynte å hikste ukontrollert med vidåpne øyne.
Jeg mener bestemt at jeg har sett den damen før!


Noen ganger kan det være flere subjunksjoner i samme setning:


Pappa sier at jeg skal gi nøklene til ham hvis jeg finner dem.