Tegnsetting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tegnsetting kan handle om både skriftlig tegnsetting og kommuniserende tegnsetting.

Kommuniserende tegnsetting[rediger | rediger kilde]

Dyr kommuniserer på flere måter og mange nivåer. En av måtene er gjennom tegnsetting, som sammen med duftavsetning kan hevdes å utgjøre det zoologiske begrepet markering. Tegnsettinger kan være skrape- eller kloremerker på grunnen og trær. En annen kan være bitemerker og avføringer på bestemte steder.

Skriftlig tegnsetting[rediger | rediger kilde]

Tegnsetting
.
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( , , m.fl. )
bindestrek ( )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( )
ellipse ( ) ( ... )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
seksjonstegn (paragraf) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ) ( )
asterisk ( * )
asterisme ( )
kors ( )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere ( ) ( ) ( ) ( )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

hakeparenteser ( [ ] )
klammeparentes ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

s  d  r

Skriftlig tegnsetting eller interpunksjon handler i skriftlig språk om alle andre tegn enn vanlige bokstaver og tall, slik som skilletegn, ordmellomrom og innrykk. I tegnsetting brukes symboler som hverken tilsvarer fonemer (lyder) eller leksemer (ord og fraser), men som bidrar til å strukturere og organisere den skriftlige teksten. Noen av de vanligste symbolene er punktum, komma, kolon og tankestrek.

Se også[rediger | rediger kilde]