Konjunksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konjunksjoner eller sideordningsord er en av ti ordklasser vi har på norsk. Til denne ordklassen regnes nå bare de ordene som tidligere ble kalt sideordnende konjunksjoner. De underordnende konjunksjonene er flytttet til ordklassen subjunksjoner.

Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (riksmål hverken), eller, men, for og .

I eldre språk fantes konjunksjonen ti, som svarer til tysk denn. («Ti gleder seg Jerusalem») Den er erstattet med subjunksjonen fordi, som svarer til tysk weil.

Konjunksjoner brukes for å binde sammen flere like ord eller setninger, slik at det blir bedre flyt i språket. I stedet for å si:

Jeg skjøt på blink med pil. Jeg skjøt på blink med bue.

...kan man ved hjelp av konjunksjoner binde sammen ordene og dermed forbedre språket:

Jeg skjøt på blink med pil og bue.

I skjemaet nedenfor kan du se hvordan de fire konjunksjonene binder sammen de ulike ordklassene:

Binder sammen Eksempel
Substantiver Jeg liker katter og hunder.
Adjektiver Er han dum eller rar?
Verb Ola pustet og peste.
Adverb Kari løp ikke sakte, men fort.
Pronomen Snakker du om ham eller meg?
Preposisjoner Satt du bak eller foran Knut?
Interjeksjoner Vel? Ja eller nei?
Determinativer Fotballen var ikke hans, men hennes.
Helsetninger Jeg hadde dårlig tid, jeg tok bussen, for jeg ville ikke komme for sent.
Leddsetninger Hvis det regner i morgen, eller hvis vi har veldig lyst, drar vi til svømmehallen.

Konjunksjonene for og kan bare binde sammen to helsetninger.

Kilder[rediger | rediger kilde]


språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.