Konjunksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konjunksjoner eller sideordningsord er en av ti ordklasser vi har på norsk. I norsk har vi bare fem konjunksjoner, noe som gjør ordklassen til den minste i språket vårt. Tidligere regnet man også de fleste subjunksjonene til denne ordklassen.

Blant de vanligste konjunksjonene på norsk er og, for, eller, men og .

Konjunksjoner brukes for å binde sammen flere like ord eller setninger, slik at det blir bedre flyt i språket. I stedet for å si:

Jeg skjøt på blink med pil. Jeg skjøt på blink med bue.

...kan man ved hjelp av konjunksjoner binde sammen ordene og dermed forbedre språket:

Jeg skjøt på blink med pil og bue.

I skjemaet nedenfor kan du se hvordan de fire konjunksjonene binder sammen de ulike ordklassene:

Binder sammen Eksempel
Substantiver Jeg liker katter og hunder.
Adjektiver Er han dum eller rar?
Verb Ola pustet og peste.
Adverb Kari løp ikke sakte, men fort.
Pronomen Snakker du om ham eller meg?
Preposisjoner Satt du bak eller foran Knut?
Interjeksjoner Vel? Ja eller nei?
Determinativer Fotballen var ikke hans, men hennes.
Helsetninger Jeg hadde dårlig tid, jeg tok bussen, for jeg ville ikke komme for sent.
Leddsetninger Hvis det regner i morgen, eller hvis vi har veldig lyst, drar vi til svømmehallen.

Konjunksjonene for og kan bare binde sammen to helsetninger.

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.