Knottgenerator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En svensk vedgassgenerator i 1944
Lastebil ved Kosong-passet i Nord-Korea drevet på vedgass 2008.

Knottgenerator var et av flere folkelige navn i Norge på vedgassgenerator eller vedgassaggregat som ble brukt til å produsere (generere) vedgass, gass av ved i form av «knott». På grunn av mangelen på bensin og annet drivstoff under den andre verdenskrig ble vedgass brukt som erstatning i forbrenningsmotorer i biler, busser, lastebiler og traktorer. Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, en generator som produserer vedgass ved ufullstendig forbrenning av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøyene. Både front- og bakmonterte aggregater var i bruk. I tillegg tok knott mye plass. Gassgeneratorer kan også bruke torv, koks eller trekull som råstoff.[1]

Knotter var små stykker med løvtre, helst ospeved. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde kjøreløyve og rasjoneringskort. Vedstykkene var på størrelse med en knyttneve.[2]

Skjematisk framstilling av en vedgassgenerator (til venstre) som driver en forbrenningsmotor: Ved (A) blir tilført og ufullstendig forbrent (B), forbrenningsgassene (E) blir deretter renset for større partikler (F), avkjølt (kondensert) for høyere energikonsentrasjon (H) og filtrert på nytt (J) før gassen blir blandet med luft (L) og injiset rett i motoren.

Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO (karbonmonoksid). Det ville ellers blitt CO2 (karbondioksid), men siden det er underskudd på O2 (oksygen), blir det ett oksygenatom for lite, og det dannes CO og metangass, litt metanolgass og en stor mengde nitrogen, som er 80 % av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet, ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5 kg knott rundt 1 liter bensin. For et vanlig aggregat brukt under krigen holdt en påfylling til 2-4 timer eller 80-100 km kjøring.[3]

Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N2), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med med jevne mellomrom.

Karbidgenerator[rediger | rediger kilde]

Det ble også utviklet en en alternativ gassgenerator for mindre person- og varebiler, en såkalt karbidgenerator, som utviklet den brennbare acetylengassen (som forøvrig brukes til sveising). Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann. Denne typen generator var i mindre bruk, og heller ikke ufarlig, på grunn av at stort trykk i generatoren kunne føre til ekspolosjon, hvis sikkerhetsventilen ble tettet til med karbidsøl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Wood gas – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.
  2. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.
  3. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.