Knottgenerator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En svensk vedgassgenerator i 1944

Knottgenerator var et av flere folkelige navn på vedgassgeneratoren, der det sentrale begrepet var å generere (fra latin: lage/skape) gass av ved i form av «knott». Gassen ble brukt under den annen verdenskrig til erstatning for bensin til drift av biler, busser og lastebiler – mest i sivil trafikk. Gassgeneratorer kan også bruke torv, koks eller trekull som råstoff.[1]

Knotter var små stykker med løvtre, helst ospeved. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde kjøreløyve og rasjoneringskort. Vedstykkene var på størrelse med en knyttneve.[2]

Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO (karbonmonoksid). Det ville ellers blitt CO2 (karbondioksid), men siden det er underskudd på O2 (oksygen), blir det ett oksygenatom for lite, og det dannes CO og metangass, litt metanolgass og en stor mengde nitrogen, som er 80 % av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet, ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5 kg knott rundt 1 liter bensin. For et vanlig aggregat brukt under krigen holdt en påfylling til 2-4 timer eller 80-100 km kjøring.[3]

Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N2), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med med jevne mellomrom.

Det ble også utviklet en en alternativ gassgenerator for mindre person- og varebiler, en såkalt karbidgenerator, som utviklet den brennbare acetylengassen (som forøvrig brukes til sveising). Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann. Denne typen generator var i mindre bruk, og heller ikke ufarlig, på grunn av at stort trykk i generatoren kunne føre til ekspolosjon, hvis sikkerhetsventilen ble tettet til med karbidsøl.

Vedgassgenerator[rediger | rediger kilde]

Vedgassgenerator eller vedgassaggregat er et aggregat som ble brukt til å produsere vedgass. På grunn av mangelen på annet drivstoff ble det under den andre verdenskrig brukt vedgass som erstatning, både for biler og traktorer (se illustrasjon). Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, som produserer vedgass ved ufullstendig forbrenning av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøy. Både front og bakmonterte aggregat var i bruk. I tillegg tok knott mye plass.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.
  2. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.
  3. ^ Magasinet for alle nr 26, 28. juni 1941.