Sankthansorm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sankthansorm
Hunnen er vingeløs og frembringer et intens grønnlig lys.
Hunnen er vingeløs og frembringer et intens grønnlig lys.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lampyris noctiluca
Linnaeus, 1767,
L. bellieri
L. carreti
L. longipennis
L. minor
L.obscurella
L. parvicollis
L. sibirica
L. submucronata
L. thoracica
Norsk(e) navn: lysbille,
sankthansorm[1],
ildflue
Hører til: lysbiller,
biller,
holometabole insekter
Habitat: planter og trær
Utbredelse: Europa

Sankthansorm, ildflue eller lysbille, (Lampyris noctiluca) er hverken en orm, eller en flue, men er en bille i familien lysbiller. Den har alltid tiltrukket seg oppmerksomhet, siden den kan sende ut et eget produsert, intenst gulgrønt lys. Sankthansormer lyser på alle stadier, som larver, pupper og voksne (imago), men det er den voksne hunnen som har det kraftigste lyset. Fenomenet kalles bio-luminescens.

Sankthansorm har trolig fått sitt norske navnet, fordi den vingeløse hunnen kan minne om en larve (orm), og at den er enklest å finne rundt sankthans. Men kan også finnes senere på sommeren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Lampyris noctiluca er slektens eneste nordiske representant. Den er utbredt, men ikke vanlig. Den er vanligst lengst sør i Norge, den mangler i Nord-Norge. Den tilhører lysbiller, en gruppe på over 2000 arter som vesentlig holder til i tropene.

Lysbillen (Lampyris noctiluca), hannen til venstre har dekkvinger, mens hunnen til høyre mangler dekkvingene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Lampyris noctiluca er mellom 16-18 millimeter lang. Hannen er vanligvis omtrent 12 mm., mens hunnen er litt større enn hannen. Brystskjoldet (pronotum) forlenget framover og dekker hodet. Antenner er slanke og korte og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.

Bare hannen har fullt utviklede vinger. Hannens dekkvinger er mørke eller mer grå-gule, brystskjoldet (pronotum) er mørkere på midten, men kanten rundt er lysere. Fasettøynene er store. Hunnen mangler vinger (vingeløs) og er gråbrun på farge.

Bakerst på kroppens to siste ledd, på bukplatene, er hun litt gulere på farge, og det er herfra hun frembringer lyset. Lys kommer også fra to runde flekker på hvert av bakkroppens ledd. Lyset har en grønn farge omtrent som brennende fosfor. Hannen kan frembringe et svakt lys, mens hunnen frembringer et sterkere lys.

Larven er lik den voksne hunnen, men er mindre. Den er mørk på farge og har en litt flat form. Bakhjørnene på hvert av kroppens ledd er gult. Også larven kan frembringe et svakt lys.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lampyris noctiluca finnes i eller nær skog. Ofte langs vassdrag. De er kvelds- og nattaktive. Hannen flyr på sensommeren og tiltrekkes gjerne av lyskilder som utelamper. Den kan også komme inn i hus, gjennom åpne vinduer. Hunnen er vingeløs og sitter i vegetasjonen.

Den vingeløse hunnen sitter i vegetasjonen og frembringer et sterkere lys enn hannen. Hun sitter et stykke opp i gresset og vrir på bakkroppen slik at dens lys blir godt synlig. Hunnen bruker lyset til å tiltrekke seg hanner, siden hun ikke har vinger stoler hun derfor på at hun blir funnet.

Larven lever som predatorlandlungesnegler. Overvintringen skjer som ganske utvokste larver. De voksne (imago) finnes i juni og tidlig i juli.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Orboksøk: Sankthansorm - søkedato: 15. november 2008

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. Side 13-14. (344 sider) ISBN 8712166936

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lampyris noctiluca – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Lampyris noctiluca – detaljert artsinformasjon