Shobresvensk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shobresvensk eller rinkebysvensk er navnet på en varietet av svensk som benyttes i uformelle samtaler, spesielt i grupper, av visse ungdommer som har innvandrerforeldre eller selv er født og oppvokst i innvandrertette storbyforsteder som Rinkeby utenfor Stockholm. Benevnelsen bygger på hilsningsfrasen «sho bre». Andre betegnelser på dette språket er miljonsvenska, albysvenska, invandrarsvenska og blattesvenska. Svenska Språkrådet har anbefalt[1] benevnelsen «shobresvensk», fordi den ikke er knyttet til noen bestemt del av Sverige. En nøytral term som benyttes av språkvitere er «multietnisk ungdomsspråk».

Karakteristika[rediger | rediger kilde]

Talemåten karakteriseres iblant som «hakkete» eller stakkatoaktig, noe som kan skyldes tilbakeholdenhet med å benytte diftonger som er vanlige i mälardalsk eller sydsvensk språk, en tendens til å forlenge korte vokaler og forkorte lange, på vansker med den svenske setningsmelodien og sannsynligvis også på tydeligere ordgrensepausering enn i ledig svensk talespråk.

Det eksisterer til og med visse grammatiske forskjeller, som for eksempel at strak ordstilling normalt benyttes etter innledende bisetninger, istedenfor omvendt ordstilling, som benyttes i standardsvensk (og i norsk), men sjelden i mange andre språk.

Typisk er dessuten færre og mer distinkte allofoner for /r/- og sje-lyd, [r ~ ʀ, x ~ χ] («arabiske lyder»), noe som gjør forskjellen særlig fra dagligdags stockholmsuttale tydelig.

Den svenske språkforskeren Ulla-Britt Kotsinas har beskrevet disse variantene som først og fremst brukes av ungdommer som bor i innvandrerforsteder, og mest utpreget hos tenåringsgutter.[2] I denne sammenhengen kan shobresvensken ses som et uttrykk av ungdomskultur spesifikk for disse bostedsområdene. Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn, og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder. I en undersøkelse gjennomført av Kotsinas fikk personer med svensk som andrespråk høre på innspillinger av ungdommer som talte shobresvensk og ble bedt om å gjette hvilket morsmål ungdommene hadde. Undersøkelse viste at de utspurte generelt sett hadde store problemer å avgjøre ungdommenes morsmål, og den ene taleren som hadde svensk som morsmål gjetta bare 1,8 % riktig på.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noen bøker er skrevet på shobresvensk:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.spraknamnden.se/fragor/arkiv_ord_04.htm
  2. ^ * Kotsinas, Ulla-Britt (1994), Ungdomsspråk ISBN 91-7382-790-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]