Multietnolekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.

Bruken av multietnolekt er gjerne knyttet til etableringen av en egen gruppeidentitet blant ungdommer som vokser opp i språklig og kulturelt heterogene urbane miljøer. Både ungdommer med og uten minoritetsbakgrunn kan være brukere av multietnolekt.

Ungdommer som snakker multietnolekt, kan i de fleste tilfeller veksle mellom denne og mer tradisjonelle varianter av majoritetsspråket. Det kan derfor være hensiktsmessig å snakke om bruken av multietnolekt som en stil mer enn som en fokusert varietet på linje med en dialekt.

Begrepet ble først brukt i 2000 av språkforskerne Michael Clyne og Pia Quist.[1]

Vi finner eksempler på multietnolekter i innvandrertette områder i de fleste større europeiske byer. I Skandinavia finner vi eksempler på multietnolekter på Nørrebro i København og i forsteder til Stockholm, som for eksempel i Rinkeby, samt i de østlige delene av Oslo.

Karakteristiske trekk[rediger | rediger kilde]

En multietnolektisk språkstil er gjerne kjennetegnet av bruken en rekke lånord fra ulike innvandrerspråk. I norsk sammenheng har dette populært blitt betegnet som kebabnorsk. Multietnolektisk norsk er også gjerne preget av noen grammatiske trekk som er typisk for innlærere av norsk som andrespråk, som manglende subjekt-verb-inversjon i utsagnssetninger, samt en særegen prosodi som kan betegnes som en stakkato-aktig måte å snakke på.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Om dansk multietnolekt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quist, Pia (2000). «Ny københavnsk ’multietnolekt’. Om sprogbrug blant unge i sprogligt og kulturelt heterogene miljøer». Danske talesprog (dansk), 1, s. 143-209.