Anastas Mikojan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anastas Mikojan

Anastas Ivanovitsj Mikojan (armensk: Անաստաս Հովհաննեսի Միկոյան - Anastas Hovhannesi Mikojan, russisk: Анастас Иванович Микоян, født 13. novemberjul./ 25. november 1895greg. i Sanahin i guvernementet Tiflis i Russland (nå Georgia), død 21. oktober 1978 i Moskva) var medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti under Stalin og Khrusjtsjov, og var under Bresjnev-æraen Sovjetunionens statsminister i en kortere periode.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mikojan ble medlem av kommunistpartiet i 1915. Etter februarrevolusjonen 1917 var han en av organisatorene av de soldatdeputertes sovjet i Etsjmiadzin i Armenia), og arbeidet deretter for Partiet i Baku og Tbilisi. I oktober 1917 var han med på den første kongress for de bolsjevistiske organisasjoner i Kaukasus. Fra oktober 1917 var han i presidiet for bolsjevistkomiteen i Baku, og redigerte den bolsjevistiske avisen Sosialdemokraten (senere kalt Isvestija).

I mars 1918 kommanderte han en kommunistisk kampgruppe som var med på å slå ned de borgerlige mussavatistene, og ble i den forbindelse såret. Mikojan var også involvert i de første nasjonaliseringene av oljeindustri og bankvesen i Baku.

I midten av 1918, under kampene mot de tyske og tyrkiske intervensjonistene og mot mussavatistene, ble han kommissar for en av Den røde armes brigader. I august 1918, da britiske styrker var rykket inn i Baku, forble han i byen som leder av en illegal bolsjevistisk motstandsgruppe. I forbindelse med at byen ble erobret av tyrkerne i den 15. september 1918 klarte Mikojan å befri fengslede kommissarer og komme seg ombord dampskipet Turkmen som satte kurs mot Astrakhan. Men den antisovjetiske delen av mannskapet styrte imidlertid skipet til Krasnovodsk. De 26 kommissarene ble skutt, men Mikojan og noen andre ble spart. Han kom i stedet i fengsel i Krasnovodsk, og ble senere flyttet til fengslene i Kyzyl-Arvat og Asjgabat, der han ble til februar 1919.

I februar 1920 tilhørte Mikojan politbyrået for sentralkomiteen for Aserbajdsjans kommunistparti. Fra 1926 til 1946 var han etter tur folkekommissar for innen- og utenrikshandel, for forsyninger, for næringsmiddelindustrien og igjen for utenrikshandelen. Fra 1937 til 1946 var han også stedfortredende formann for rådet for folkekommissarer.

I 1923 ble Mikojan medlem av sentralkomiteen i Moskva. Fra 1935 til 1966 var han i politibyrået eller i partiets presidium. I etterkrigstiden ble han i 1946 og 1953 valgt til formann for ministerrådet. Fra 1955 til 1964 innehadde han også vervet som første stedfortredende formann av ministerrådet.

Mikojan støttet Stalin i maktkampen etter Lenins død. Som folkekommissar for innen- og utenrikshandel overtok han vestlige ideer for konservering av dagligvarer. Under annen verdenskrig hadde han ansvar for forsyningene. I 1942 ble han medlem av forsvarskommisjonen. Tidlig i 1940 gav han sin tilsllutning til skytingen av 14 700 krigsfanger og 11 000 polakker.

Etter Stalins død forble Mikojan handelsminister og dermed medlem av regjeringen under Malenkov. Under maktkampene etter Stalin gav han sin støtte til Khrusjtsjov og ble stedfortredende president. Men han mistet denne stillingen etter at Khrustsjov etter ungarnoppstanden i 1956 anklaget ham for ikke å ha reagert riktig. Han var en hovedaktør da Khrustsjov ble styrtet, og ble president for Det høyeste Sovjet fra 1964 til 1965 og dermed Sovjetunionens statsoverhode.


Forgjenger:
 Leonid Brezjnev 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 Nikolaj Podgornij