Paul Henreid
| Paul Henreid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Paul Georg Julius Hernried Ritter Von Wassel-Waldingau 10. januar 1908 Trieste, Østerrike-Ungarn (nå Italia) | ||
| Død | 29. mars 1992 (84 år) Santa Monica, California, USA | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, teaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, manusforfatter, filmprodusent, skuespiller  | ||
| Utdannet ved | Theresianum | ||
| Nasjonalitet | USA Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Woodlawn Memorial Cemetery | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1933– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Paul Georg Julius Hernried Freiherr von Wassel-Waldingau (født 10. januar 1908 i Triest i Østerrike-Ungarn, død 29. mars 1992 i Santa Monica i California i USA), bedre kjent som Paul Henreid, var en østerriksk skuespiller og filmregissør.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Paul Henreids mor var Maria-Luise (Lendecke) og hans far, Carl Alphons, far var østerriksk baron og bankmann.[trenger referanse] Henreid ble oppdaget av regissøren Otto Preminger mens han arbeidet som direktør for Max Reinhardts teatergruppe, og begynte å spille teater med Reinhardt i Wien.
Filmskuespiller[rediger | rediger kilde]
Han filmdebuterte i Wien i 1933. Han flyttet fra hjemlandet og var i britisk film fra 1935. Ved utbruddet av andre verdenskrig risikerte Henreid deportasjon eller internering i Storbritannia som borger av fiendestat, men Conrad Veidt talte hans sak for britiske myndigheter og overbeviste dem om Henrieds fiendtlige innstilling til Det tredje rike, og fikk lov til å forbli og til å arbeide i britisk filmindustri.[1]
Der gjorde han seg bemerket i roller i blant annet Adjø, Mr. Chips (1939) og Night Train to Munich (1940).
I 1942 spilte Henreid i sine to viktigste filmer. I Under nye stjerner skapte han sammen med Bette Davis en av tidenes mest imiterte filmscener, når han tenner to sigaretter og gir den ene til henne. Henreids neste rolle var Victor Laszlo, en heroisk anti-Nazi-leder, i filmen Casablanca med Humphrey Bogart og Ingrid Bergman.
Han spilte gjerne tyskere, opposisjonelle eller ofre for nazismen, men nektet å fremstå i rolle som nazist.[trenger referanse]
I 1946 ble Henreid amerikansk statsborger.
Henreid spilte ofte elegante aristokrater, men også sensible kunstnernaturer, som i 1947 pianisten Robert Schumann i filmen Song of Love. Fra 1950-årene var han for det meste å se i biroller, og hans siste filmrolle var i 1977 kardinal i annen del av Eksorsisten.
Henreid har to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en (for film) på 6366 Hollywood Boulevard og den andre (for TV) på 1722 Vine Street.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Paul Henreid, Julius Fast: Ladies’ Man. An Autobiography. St. Martin's Press, London 1984, ISBN 978-031246384-7.
- Peter Nau: Vor Sonnenuntergang. Paul Henreid in Hollywood. In: Christian Cargnelli, Michael Omasta (Hrsg.): Schatten. Exil. Europäische Emigranten im Film noir. PVS Verleger, Wien 1997, ISBN 3-901196-26-9.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Veidt Villainies». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 18. august 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Paul Henreid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Paul Henreid på Internet Movie Database
- (sv) Paul Henreid i Svensk Filmdatabas
- (da) Paul Henreid på Filmdatabasen
- (da) Paul Henreid på Scope
- (fr) Paul Henreid på Allociné
- (en) Paul Henreid på AllMovie
- (en) Paul Henreid hos Turner Classic Movies
- (en) Paul Henreid hos The Movie Database
- (en) Paul Henreid hos Internet Broadway Database