En nydelig historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En nydelig historie
orig. The Philadelphia Story
En nydelig historie
Fra traileren til En nydelig historie.
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør George Cukor
Produsent Joseph L. Mankiewicz
Manus Donald Ogden Stewart (manus)
Waldo Salt (manus, ukreditert)
Philip Barry (teaterstykke)
Medvirkende Cary Grant
Katharine Hepburn
James Stewart
Musikk Franz Waxman
Sjeffotograf Joseph Ruttenberg
Klipp Frank Sullivan
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt 26. desember 1940 USA
Lengde 112 min
Budsjett 914 000 USD[1]
Totalomsetning 3 259 000 USD[1]

En nydelig historie (originaltittel: The Philadelphia Story) er en amerikansk komedie fra 1940, regissert av George Cukor og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Cary Grant, Katharine Hepburn og James Stewart. Filmen handler om en sosietetskvinne som skal gifte seg på nytt. Dagen før bryllupet dukker hennes eksmann opp, sammen med to journalister, for å delta på festlighetene. Manus er skrevet av Donald Ogden Stewart og Waldo Salt, basert på Broadway-teaterstykket The Philadelphia Story, skrevet av Philip Barry, fra 1939.

Filmen ble en stor suksess, og ble nominert til seks Oscar-priser, hvorav den vant to: For beste mannlige hovedrolle og beste filmatisering. Den markerte også et comeback for Hepburn etter flere fiaskoer.

Handling[rediger | rediger kilde]

Katharine Hepburn og Cary Grant i En nydelig historie.

Den skilte sosietetskvinnen Tracy Lord forbereder seg til å gifte seg på nytt. Hennes første ekteskap var med barndomsvennen C. K. Dexter Haven, som grunnet sitt alkoholproblem ikke levde opp til hennes høye krav. Hennes kommende ektemann, George Kittredge, er nyrik og har politiske ambisjoner. Dagen før bryllupet dukker Dexter overaskende opp hjemme hos Tracy. Han har med seg journalisten Macaulay «Mike» Connor og fotografen Elizabeth Imbrie som jobber for sladremagasinet Spy. Tracy går motvillig med på å la dem dekke bryllupet, ettersom redaktøren Sidney Kidd sitter på pinlige opplysninger om hennes far Seths forhold til en danserinne.

Både Tracy og Mike får utfordret fordommene sine i møte med hverandre. Tracy forakter Mikes yrkesvalg, men hun finner ut at han drømmer om å livnære seg som forfatter. Han har utgitt en bok med poesi, som Tracy låner på biblioteket og blir imponert over. Mike på sin side ser ned på de rikes snobberi og overfladiskhet, men blir stadig mer betatt av Tracy desto mer han blir kjent med henne. Dexter har også fortsatt følelser for Tracy. Han forteller henne imidlertid at hun må klare å akseptere menneskelige svakheter. I bryllupsgave gir han henne en miniatyrkopi av båten «True Love», der de to tilbragte en lykkelig bryllupsreise.

Tracy er tankefull og forvirret på festen kvelden før bryllupet. Hun rører vanligvis ikke alkohol, og har bare vært full én gang tidligere, men denne kvelden forsyner hun seg grådig av champagnen. Tracy ender opp sammen med Mike, og de ender opp med å kysse. De avslutter kvelden med en svømmetur. George ser at Mike bærer en svært beruset Tracy inn i huset, og antar det verste. Dagen etter husker Tracy lite av hva som hendte, men Mike forklarer at selv om de kysset et par ganger så hjalp han henne bare til sengs og forlot henne der. George krever å få en forklaring på det han tror skjedde, før han er villig til å gjennomføre bryllupet. Tracy har imidlertid innsett at hun ikke ønsker å gifte seg med ham likevel. Alle gjestene forventer seg et bryllup, og Mike frir derfor til Tracy. Hun avslår, ettersom hun vet at Elizabeth har følelser for Mike. Da melder Dexter sin interesse og Tracy aksepterer frieriet hans.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Katharine Hepburn og James Stewart i En nydelig historie.

Donald Ogden Stewart og Waldo Salt skrev manuset basert på teaterstykket The Philadelphia Story, skrevet av Philip Barry.[2] Det hadde premiere på Broadway 28. mars 1939. I hovedrollen som Tracy Lord spilte Katharine Hepburn, med Joseph Cotten som C. K. Dexter Haven og Van Heflin som Macauley Connor.[3] Den kvinnelige hovedrollen var skrevet spesielt til Hepburn.[4] Hun likte stykket så godt at hun var med på å finansiere det og tok ikke ut noen lønn, men fikk deler av overskuddet.[5]

Hepburn sikret seg filmrettighetene. Hun solgte disse til Metro-Goldwyn-Mayer-sjefen Louis B. Mayer for 250 000 dollar, med forbehold om at hun skulle få velge regissør, manusforfatter og motspillere.[5] Hun valgte George Cukor som regissør, og Donald Ogden Stewart, en venn av Philip Barry, som manusforfatter.[5] Clark Gable var opprinnelig ønsket i rollen som C. K. Dexter Haven, men denne gikk til Cary Grant i stedet.[6] Han krevde at hans navn skulle stå først på rollelisten, samt en lønn på 137 000 dollar. Pengene donerte han til British War Relief Society.[5] Den andre mannlige hovedrollen gikk til James Stewart, mens Hepburn selv gjentok rollen hun hadde spilt på Broadway.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess, og markerte et comeback for Hepburn etter flere fiaskoer.[4] Herb Golden i Variety likte filmen og mente den «var en vinner». Han trakk frem Hepburn som filmens store midtpunkt, og mente dette var hennes store filmcomeback. Men han roste også Weidlers og Husseys prestasjoner. Grant og Stewart fikk godkjent karakter, ettersom «det er lite å si som ryktet deres ikke allerede har etablert».[7] Bosley Crowther i The New York Times var svært begeistret for filmen og mente den «hadde alt det en komedie skulle ha». Han var spesielt imponert over prestasjonene til Hepburn, men trakk også frem Stewart og Grant.[8]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1940 New York Film Critics Circle Award Beste skuespillerinne Katharine Hepburn Vant
New York Film Critics Circle Award Beste film 2. plass
1941 Oscar Beste mannlige hovedrolle James Stewart Vant
Oscar Beste filmatisering Donald Ogden Stewart Vant
Oscar Beste film Joseph L. Mankiewicz Nominert
Oscar Beste regi George Cukor Nominert
Oscar Beste kvinnelige hovedrolle Katharine Hepburn Nominert
Oscar Beste kvinnelige birolle Ruth Hussey Nominert
1995 Utvalgt til bevaring i National Film Registry

Det amerikanske filminstituttet[rediger | rediger kilde]

En nydelig historie er nummer 15 på listen over 100 beste amerikanske komedier. I tillegg er den nummer 44 både på deres liste over 100 beste amerikanske filmer, og på listen over de beste amerikanske kjærlighetsfilmene. Den er også nummer fem i sjangeren romantisk komedie på listen over de ti beste filmer i ti ulike sjangere.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

En radioversjon av teaterstykket ble sendt på Lux Radio Theater i 1942, med skuespillerne fra filmen i hovedrollene. I 1943 ble en ny versjon sendt, denne gangen med Robert Taylor, Loretta Young og Robert Young i hovedrollene.[6]

I 1956 ble Fint folk flørter, en musikalversjon av teaterstykket, utgitt. I hovedrollene spilte Grace Kelly, Bing Crosby og Frank Sinatra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Eddie Mannix Ledger. Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  2. ^ «Screenplay info for The Philadelphia Story (1940)». Turner Classic Movies. 
  3. ^ «The Philadelphia Story». Internet Broadway Database. 
  4. ^ a b Dirks, Tim. «The Philadelphia Story (1940)». Filmsite.org. 
  5. ^ a b c d Melear, Mary Anne. «Articles for The Philadelphia Story (1940)». Turner Classic Movies. 
  6. ^ a b «Notes for The Philadelphia Story (1940)». Turner Classic Movies. 
  7. ^ Golden, Herb (26. november 1940). «Review: ‘The Philadelphia Story’». Variety. 
  8. ^ Crowther, Bosley (27. desember 1940). «THE SCREEN; A Splendid Cast Adorns the Screen Version of 'The Philadelphia Story' at the Music Hall». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]