Shoja Shah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shoja Shah sittende på sin trone i en illustrasjon fra 1839

Shoja Shah (Shuja Shah, Shah Shujah, Shujah al-Mulk) (død april 1842) var av Sadozai-grenen av abdali-gruppen i pashto-klanene i Afghanistan, sønn av Timur Shah av Durrani-dynastiet. Han kastet sin bror Mahmud Shah fra makten og styrte Afghanistan fra 1803 til 1809.

Shoja allierte Afghanistan med Storbritannia i 1809 som et middel for forsvar mot en kombinert invasjon av India av Napoleon og Russland.

Han ble fjernet av sin forgjenger Mahmud Shah i 1809 og reiste i eksil, først i Punjab, senere i britisk India.

I 1838 hadde han samlet støtte av britene og Punjab til en invasjon av Afghanistan. Dette utløste den europeiske innflytelsen i Afghanistan. Shoja ble gjeninnsatt på tronen av britene i august 1839, nesten 30 år etter sitt fall, men ble ikke ved makten da britene trakk seg ut. Han ble myrdet i april 1842.