Heinrich Mann
| Heinrich Mann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1871[1][2][3][4] Lübeck[5] | ||
| Død | 11. mars 1950[2][6][7][8] (78 år) Santa Monica[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[9] lyriker, romanforfatter, essayist, manusforfatter, biograf, selvbiograf, prosaforfatter,[9] dramatiker[9] | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin | ||
| Ektefelle | Maria Kanová (1912–1930)[10] Nelly Mann (1939–1944)[10] | ||
| Far | Thomas Johann Heinrich Mann[10] | ||
| Mor | Júlia da Silva Bruhns[10] | ||
| Søsken | Carla Mann[10] Julia Löhr[10] Thomas Mann[10] Viktor Mann[10] | ||
| Barn | Leonie Mann[10] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Språk | Tysk[11] | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR | ||
| Utmerkelser | DDRs nasjonalpris | ||
| Notable verk | Professor Unrat, Der Untertan | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Luiz Heinrich Mann (født 27. mars 1871 i Lübeck i Det tyske keiserrike, død 11. mars 1950 i Santa Monica i California i USA) var en tysk forfatter, som ulikt broren Thomas Mann skrev sterkt samfunnskritiske verk.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Heinrich Mann var sønn av den velstående kjøpmannen Thomas Johann Heinrich Mann og hans tysk-brasilianske hustru Julia da Silva-Bruhns, og var eldstemann i en søskenflokk som også talte Thomas (1875–1955), Julia (1877–1927), Carla (1881–1910) og Viktor (1890–1949).
I eksil, forfatterskap[rediger | rediger kilde]
På grunn av sine mange utfall mot den framvoksende nazismen i mellomkrigstida, ble Heinrich Mann tvunget til å forlate Tyskland etter Hitlers maktovertakelse. Han slo seg først ned i Frankrike og flyktet videre til USA etter den tyske okkupasjonen av Frankrike.
Manns verk var påvirket av de franske 1800-talls-romanene.[12] Mange tidlige verk er bitende satirer der borgerskapets hykleri og skinnhellighet stilles opp mot en verden av kunst og skjønnhet, inspirert av Friedrich Nietzsche og Gabriele D'Annunzio.[12] I senere verk analyserte Mann autoritære strukturer i Det tyske keiserrike på Vilhelm IIs tid. Resultatet var tre romaner som i dag går under navnet Kaiserreich-Trilogie, hvorav den første delen, Der Untertan, regnes som den mest vellykkede. Heinrich Manns hovedverk i eksil er romanene Die Jugend des Königs Henri Quatre og Die Vollendung des Königs Henri Quatre.
Mann var også aktiv som essayist og publisist. Han var fra ung alder av en demokratiforkjemper i det autoritære keiserriket, og allerede fra starten av første verdenskrig en markant krigsmotstander, og han advarte tidlig mot nasjonalsosialismen.
Både Professor Unrat og Der Untertan er filmatisert, henholdsvis som Den blå engel og som Keiserens undersått.
Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Professor Unrat (1905) (på norsk i 1994 under tittelen Den blå engel)
- Geist und Tat (1911)
- Der Untertan (1914)
- Zola (1915)
- Die Jugend des Königs Henri IV
- Die Vollendung des Königs Henri IV
- Lidice (1942)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heinrich-Mann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dhm.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000152, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 46212[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/60022; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 60022.
- ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121613765; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121613765.
- ^ a b Der Brockhaus. Universal Lexikon in 20 Bänden, Band 11. F.A. Brockhaus, Leipzig, 2007, s. 4730
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Manfred Flügge: Heinrich Mann. Eine Biographie. Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-498-02089-7.
- Manfred Flügge: Traumland und Zuflucht – Heinrich Mann in Frankreich. Insel Verlag, Frankfurt am Main 2013, ISBN 978-3-458-35954-8 (insel taschenbuch 4254).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Janca Imwolde: Heinrich Mann. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (de) Klaus Schröter: «Mann, Heinrich.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 39–43 (digitalisering).
- (de) Kortbiografi på Gedenkstätte Deutscher Widerstand
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Heinrich Mann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Heinrich Mann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Heinrich Mann på Internet Movie Database
- (sv) Heinrich Mann i Svensk Filmdatabas
- (fr) Heinrich Mann på Allociné
- (en) Heinrich Mann på AllMovie
- (en) Heinrich Mann hos The Movie Database
- (en) Heinrich Mann på Discogs
- (en) Heinrich Mann på MusicBrainz
- (de) Verk av og om Heinrich Mann i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Heinrich Mann i Deutsche Digitale Bibliothek
- (en) Verk av Heinrich Mann. I Project Gutenberg.
- (en) Digitaliserte verk på archive.org
- (de) Internationales Heinrich-Mann-Forum, uni-lueneburg.de
- (de) Ralf G. Jahn: Genealogie der Familie Mann
- (de) Heinrich Mann på Künste im Exil
- (de) Heinrich-Mann-Archiv i arkivet til Akademie der Künste i Berlin
- (de) Marianne Krüll: Nelly Mann-Kröger, Heinrich Manns andre ektefelle Heinrich Mann, fembio.org, Frauen-Biographieforschung (med litteraturangivelser og sitater).
|
(de) Wikiquote: Heinrich Mann – Sitater |