Isaak Komnenos av Kypros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjoldet til Isaak Komenos av Cyprus
Kapp Andreas, hvor Isaak etter sigende ble tatt til fange av korsfarerne.

Isaak Komnenos eller Comnenus (gresk: Ἰσαάκιος Κομνηνός, Isaakios Komnēnos; ca. 1155 – 1195/1196), var hersker av Kypros fra 1184 til 1191 til Rikard I av England erobret Kypros på veg til Det hellige land i forbindelsen med det tredje korstog.

Familie[rediger | rediger kilde]

Isaak tilhørte en mer perifer del av Komnenos-familien og var sønn av en Doukas Kamateros og Irene Komnene. Hans besteforeldre på morsiden var sebastokratōr (en bysantinsk adelstittel) Isaak Komnenos og dennes første hustru Theodora. Hans bestefar som han delte navn med var den tredje sønnen av Johannes II Komnenos og Piroska av Ungarn. Han var den eldste overlevende sønnen av Johannes II ved sin død, men hans yngre bror Manuel I Komnenos klarte med hell å sikre tronen for seg selv.

Begge ved navn Isaak bør ikke bli forvekslet med den bysantinske keiseren av samme navn, Isaak I Komnenos (1057–1059). Han var en onkel av Alexios I Komnenos og grandonkel av Johannes II Komnenos.

I armensk fangenskap[rediger | rediger kilde]

Denne redegjørelsen av Isaak Komnenos’ liv er hovedsakelig basert på den bysantinske historikeren Niketas Khoniates.

Keiser Manuel gjorde Isaak til guvernør av Isauria og byen Tarsus som ligger i dagens østlige Tyrkia. Her startet han en krig med Det armenske kongedømmet Kilikia og han ble selv tatt til fange av fienden. Da keiser Manuel hadde i mellomtiden død (1180) var det svært få som brydde seg om Isaaks skjebne, og han forble fange i en lang tid. Ettersom han allerede på Kypros var gift med en armensk prinsesse kan hans fangenskap muligens ikke ha vært helt hardt.

Til slutt hadde hans tante, Theodora Komnene, som hadde en affære med den nye keiseren Andronikos I Komnenos (11831185), overbevist keiseren om å bidra til hans løsesummen, noe også hans stefar Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas, en annen slektning, og en barndomsvenn (foruten også en sodomitt og skjørlevnet person i henhold til Niketas). Mer merkelig var det kanskje at Tempelridderordenen («pheri», som Niketas kaller dem) også bidro.

Erobringen av Kypros[rediger | rediger kilde]

Da Isaak ble løslatt i 1185 var det klart at han hadde trukket seg tilbake fra keiserens tjeneste. Han benyttet resten av pengene til å leie en hær av leiesoldater og seile til Kypros. Han overrakte et falskt brev fra keiseren som beordret den lokale administrasjonen til å lyde ham i alt og etablerte seg selv som øyas hersker.

Konstantin Makrodoukas og Andronikos Doukas måtte stå til ansvar for Isaaks troskap til keiseren. Da han ikke kom tilbake lot Andronikos I Komnenos dem arrestere for forræderi. Keiseren var redd for at Isaak søkte å ta keiserens trone, noe hoffmann Stephanos Hagiochristophorites hadde fått spådd i vannorakel. Da fangene ble ført ut begynte Hagiochristophorites å steine dem og andre deltok inntil begge fangene ble dratt avsted og spiddet på pæler foran Mangana-palasset.

Et annet orakel hadde gitt datoen da den neste keiseren ville begynne å herske, og Andronikos I var svært lettet da Isaak ikke ville ha hatt tid til seile fra Kypros for å oppfylle spådommen.

I mellomtiden hadde Isaak tatt mange romere inn sin tjeneste. Hans kreerte en uavhengig patriark av Kypros som kronet ham som keiser i 1185. I henhold til Niketas Khoniates begynte han snart å plyndre Kypros, voldta kvinner og ta møydommen fra jomfruer, straffe forbrytelser altfor strengt og stjele eiendommene til borgerne. «Kyprotere av høy ætt sammenlignet med Job i rikdom ble nå sett tigge i gatene, nakne og sultne, om de ikke ble lagt under sverdet til denne bråsinte tyrann». Videre fikk han foten av sin gamle lærer Basil Pentakenos hakket av, noe Niketas fant mest avskyelig.

Det tredje korstog[rediger | rediger kilde]

I 1185 ble Isaak II Angelos ny bysantinsk keiser etter et folkeopprør i Konstantinopel. Han samlet en flåte på 70 skip for å erobre Kypros tilbake. Flåten ble kommandert av Johannes Kontostephanos og Alexios Komnenos, en nevø av den nye keiseren. Ingen av dem synes å ha vært passende for oppgaven; Johannes var svært gammel og Alexios var blitt blindet på ordre av Andronikos I.

Flåten nådde Kyrpos, men Margaritus av Brindisi, en pirat som var admiral hos kong Vilhelm II av Sicilia, vant en seier over de bysantinske soldatene og tok deres kapteiner til fange. Disse ble fraktet til Cicilia mens de øvrige fangene forble på Kypros for å klare seg så godt som de kunne, og «kun lenge etter kom de seg hjem, om de ikke døde av sult alle sammen», som Niketas Khoniates kommenterte.

Ruiene av korsfarerfestningen Margat som Malteserordenen holdt Isaak Komnenos fanget på begynnelsen av 1190-tallet.

I 1192 dro det tredje korstog forbi Kypros, ledet av Rikard I av England og Filip II August av Frankrike. Den engelske flåten kom ut for en forferdelig storm og flere av skipene led skipbrudd på Kypros. Ombord i et av dem var kongens forlovede og søster, Berengaria og Joan. De ble tatt til fange av Isaak. Da Rikard oppdaget dette, erobret han hele Kypros på vegen til byen Tyr i Midtøsten. Isaak ble tatt til fange i nærheten av Kapp Apostolos AndreasKarpasshalvøya på den nordligste enden av Kypros. I henhold til tradisjonen hadde kong Rikard lovet å ikke legge Isaak i jern, og han holdt ham derfor fanget i lenker gjort av sølv. Isaak ble gitt videre til Malteserordenen som holdt ham fengslet i festningen Margat i nærheten av Tripoli. Han ble løslatt en gang i 1194.

Isaak reiste deretter til Rum-sultanatet hvor han forsøkte å skaffe seg støtte mot den nye bysantinske keiser Alexios III Angelos (11951203). Dette nye forsøket på forræderi førte ikke fram og han døde av forgiftning i 1195 eller 1196.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Isaak Komnenos har blitt beskrevet som en bråsint og voldelig mann, som «kokte av raseri som en kjele på varmen», men historikeren Niketas Khoniates er opplagt ikke upartisk. De grusomheter som han tilskriver Isaak blekner en del sammenlignet med de som keiser Andronikos I beviselig sto for. Isaak Komnenos synes å ha stått i et forbund med Vilhelm II av Sicilia som var en mektig fiende for det bysantinske riket. Vilhelm II synes å ha hjulpet Isaak inntil han døde i 1189 og Tancred I av Sicilia overtok kongeriket Sicilia. Opportunistisk synes det som om Isaak Komnenos også hadde nære forbindelser til kristenhetens fiende, sultan Saladin.

Isaaks datter[rediger | rediger kilde]

Isaaks datter, navnet har dog ikke blitt nedtegnet, og hun er derfor kalt for «Jomfruen fra Kypros» i en del kilder, ble en del av Rikard Is hoff da hennes far var blitt avsatt. Hun reiste til England sjøvegen med andre kvinner av dette hoffet, blant annet Rikards søster Joan Plantagenet, tidligere dronning av Sicilia, og Rikards hustru Berengaria av Navarra.

Senere skal hun ha levd i Provence hvor hun i 1199 var hos grev Raymond VI av Toulouse og atter Joan Plantagenet som nå var blitt Raymonds hustru og gravid med hans andre barn. Paret skilte seg brått og Raymond begynte et nytt forhold til Isaaks datter, muligens i ekteskap, men dette var over i 1202 da hun giftet seg med Thierry, en sønn utenfor ekteskap av Balduin I, greve av Flandern. Disse seilte fra Marseille i 1204 med en flåte av krigere som hadde til hensikt å delta i det fjerde korstog, opprinnelig for å angripe muslimske Egypt, men endte opp med å angripe og plyndre Konstantinopel isteden. Da Thierry og hans hustru nådde Kypros forsøkte de å kreve øya som arvtagere til Isaak, men dette mislyktes og de rømte til Armenia hvor sporene etter dem døde ut.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]