Geoffrey II, hertug av Bretagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Geoffrey II
Hertug av Bretagne
Geoffrey II, hertug av Bretagne
Navn: Jarl av Richmond
Regjeringstid: 11811186
Født: 23. september 1158, ?
Død: 19. august 1186, Paris
Foreldre: Henrik II av England
og Eleanora av Aquitaine
Ektefelle‍(r): Constance av Penthièvre
Barn: med Constance:

Geoffrey II, hertug av Bretagne og jarl av Richmond (23. september 115819. august 1186) var hertug av Bretagne mellom 1181 og 1186 ved sitt ekteskap med arvingen Constance av Penthièvre. Geoffrey var den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine.

Familie[rediger | rediger kilde]

På morsiden var han halvbror av Marie de Champagne og Alix av Frankrike. Han var en yngre bror av Vilhelm IX, greve av Poitiers, Henrik den unge konge, Matilda av England, hertuginne av Sachsen, og Rikard Løvehjerte. Han var også en eldre bror av Leonora av Aquitaine, Joan Plantagenet og Johan av England.

Kong Henrik sørget for at Geoffrey ble gift med Constance, arving til hertugdømmet Bretagne. De ble gift i juli 1181, og de fikk tre barn, et barn født etter hans død:

Liv[rediger | rediger kilde]

Geoffrey var femten år da han gikk med i det første opprøret mot sin far, men ble senere forsont med Henrik i 1174 da han deltok i våpenhvilen ved Gisors (hvor Rikard I av England fra fraværende) og senere da Rikard kom til forsoning ved et sted mellom Tours og Amboise. Geoffrey figurerte framtredende i det andre opprøret i 1183 og kjempet da mot broren Rikard på vegne av Henrik den unge konge.

Geoffrey var en god venn av Filip II August av Frankrike, og de to hadde hyppig en allianse mot kong Henrik. Geoffrey tilbrakte mye tid ved Filips hoff i Paris og Filip gjorde ham til sin seneschal. Det er bevis som antyder at Geoffrey planla ytterligere et opprør med støtte fra den franske kongen i løpet av hans siste periode i Paris sommeren 1186. Som deltager i mange opprør mot sin far hadde Geoffrey skaffet seg et rykte som forræder. Gerald av Wales sa følgende om ham:

«Han har mer aloe enn honning i seg, hans tunge er glattere enn olje og overbevisende veltalenhet har gjort det mulig for ham å oppløse de kraftigste allianser og hans språkkyndighet har kastet to kongedømmer inn i forvirring.»

Geoffrey var også kjent for å angripe klostre og kirker for å skaffe seg økonomiske midler for sine hærtokt. Denne mangelen på ærefrykt for religion skaffet ham kirkens misbehag og fikk de fleste kronikører til skrive nedsettende om ham.

Død[rediger | rediger kilde]

Geoffrey døde den 19. august 1186 i Paris i en alder av 28 år gammel. Det er to versjoner av hans død. Den mest vanlige hevder at han ble trampet i hjel i en ridderturnering. Ved hans begravelse skal en sorgtung kong Filip ha forsøkt å kaste seg i kisten. Roger av Hovedens krønike er kilden for denne versjon, men detaljen om kong Filips hysteriske sorg kommer fra Gerald av Wales.

I den andre versjonen, i en krønike av den franske kongelige skriver Rigord, døde Geoffrey av en brå og akutt underlivssmerte som ble rapportert å ha skjedd rett etter hans samtale med Filip hvor han skrøt av hans hensikt å ødelegge Normandie. Det er mulig at denne versjonen er oppdiktet av skriveren; brå sykdom er Guds straff for den utakknemmelige sønn som gjør opprør mot sin far, og for hans ugudelighet. Alternativt kan turneringshistorien være en oppfinnelse av Filip for å hindre at Henrik oppdaget konspirasjonen; dikte opp en sosial grunn som en ridderturnering for at Geoffrey var i Paris og således skjule den virkelige grunnen til deres møte.

Geoffrey ble gravlagt i katedralen Notre-Dame i Paris.

I fiksjonen[rediger | rediger kilde]

Med en figur som ligger nært opp til Gerald av Wales’ beskrivelse nevnt overfor er Geoffrey en hovedfigur i James Goldmans skuespill The Lion in Winter (1966). I filmutgaven fra 1968 er Geoffrey portrettert av John Castle, og i den tilsvarende filmen fra 2003 er rollen fylt av John Light.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Everard, Judith: Charters of Duchess Constance of Brittany and her Family, 1171-1221, 1999
  • Everard, Judith: Brittany and the Angevins: Province and Empire, 1158-1203, 2000
  • Gillingham, John: The Life and Tmes of Richard I, 1973
  • Reston, James: Warriors of God: Richard the Lion-Heart and Saladin in the Third Crusade, 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Conan IV 
Hertug av Bretagne
Etterfølger:
 Constance av Penthièvre