Marie Capet, grevinne av Champagne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marie Capet, grevinne av Champagne
Født1145Rediger på Wikidata
Kongeriket Frankrike
Død11. mars 1198[1][2]Rediger på Wikidata
Meaux
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleHenrik I av Champagne (11641181)[3]
FarLudvig VII av Frankrike
MorEleonore av Aquitaine
Søsken
BarnHenrik II av Champagne
Scholastique av Champagne
Marie av Champagne
Teobald III av Champagne
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSaint-Étienne de Meaux-katedralen

Marie Capet, grevinne av Champagne eller kun Marie de Champagne (født 1145, død 11. mars 1198) var den eldste datteren av Ludvig VII av Frankrike og hans første hustru, Eleanora av Aquitaine. Maries yngre søster var Alix av Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På farsiden var hun den eldre halvsøster av Marguerite; Alys, grevinne av Vexin; Filip II August av Frankrike; og Agnes av Frankrike (bysantinsk keiserinne). Hun var på morsiden den eldre halvsøster av Vilhelm IX, greve av Poitiers; Henrik den unge konge; Matilda av England, hertuginne av Sachsen; Rikard Løvehjerte; Geoffrey II, hertug av Bretagne; Leonora av Aquitaine; Joan Plantagenet; og Johan av England.

Ekteskapet til hennes foreldre ble erklært ugyldig i 1152 på grunn av blodsslektskap, og varetekten av Marie og hennes søster Alix ble gitt til deres far, kong Ludvig. Deres mor Eleanora giftet seg på nytt med kong Henrik II av England og forlot Frankrike. I 1160, da deres far giftet seg med Adele av Champagne trolovet han både Marie og Alix til Adeles brødre. Etter hennes trolovelse ble Marie sent til klosteret Avenay i Champagne for hennes utdannelse.

Ekteskap, regentskap[rediger | rediger kilde]

I 1164 giftet Marie seg med Henrik I, greve av Champagne. De fikk fire barn:

Marie ble etterlatt som regent av Champagne da Henrik I dro på pilegrimsreise til Det hellige land. Mens hennes ektemann var fraværende døde hennes far og hennes halvbror Filip II August av Frankrike ble konge. Han konfiskerte enkeeiendommene til hans mor Adele (også Maries svigermor) og giftet seg deretter med Isabella av Hainaut, som tidligere hadde vært trolovet med Maries eldste sønn. Dette fikk Marie til å slå seg sammen med misfornøyde aristokrater, blant annet dronning Adele og erkebiskopen av Reims, i en konspirasjon mot kong Filip. Etterhvert bedre forholdet mellom Marie og hennes halvbror. Hennes ektemann kom tilbake fra Det hellige land, men døde bortimot øyeblikkelig. Som enke med fire unge barn overveide Marie å gifte seg med Filip av Flandern, men denne forbindelsen ble avbrutt av ukjente grunner.

Etter at Henrik I døde i 1181 fungerte Marie som regent fra 1181 til 1187 til hennes sønn Henrik ble myndig. Imidlertid dro også Henrik II på korstog og Marie fungerte atter som regent i hans fravær som varte fra 1190 og til Henriks død i 1197. Hun trakk seg tilbake nonneklosteret Fontaines-les-Nones i nærheten av Meaux, og døde der i 1198.

Marie er husket i dag hovedsakelig for hennes rolle i albigenserkorstoget som hadde som mål å utrydde kjetteriet hos katarene i Sør-Frankrike. Hun støttet også litteraturen, blant annet Andreas Capellanus som tjente i hennes hoff, og Chrétien de Troyes. Hun var selv skriftkyndig i fransk og latin og opprettholdt sitt eget bibliotek.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00003841, oppført som Marie de France[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p10488.htm#i104871, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wheeler, Bonnie: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002
  • Evergates, Theodore: Aristocratic Women in Medieval France, 1999