Anatot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anatot, illustrasjon fra 1859.
Utsikt mot dagens palestinske by Anata.

Anatot (hebraisk: עֲנָתוֹת) er navnet på en israelittisk by i oldtiden innenfor området til Benjamins stamme og som tilhørte prestene. Den er hovedsakelig nevnt som fødestedet for profeten Jeremia. Anatot var stor nok til at den hadde mur rundt seg og med en viss styrke, liggende på en bred åsrygg og med utsikt over Jordandalen og den nordlige delen av Dødehavet. Den lå rundt 5 km nordøst for Jerusalem.[1] Moderne forskning ved blant annet Edward Robinson har identifisert den historiske byen med dagens palestinske sted 'Anata som har rundt 9 600 beboere (2006).[2] Den moderne israelske bosetningen Anatot, også kjent som Almon, på Vestbredden ved Jerusalem, er oppkalt etter den historiske byen.

Historisk by[rediger | rediger kilde]

I henhold til den bibelske tradisjonen har Anatot navnet og sin historie ved at den er en av de byene som ble gitt til «Arons etterkommere, prestene». I henhold til Josvas bok i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente): «Fra Benjamins stamme fikk de Gibeon og Geba med beitemarker, Anatot og Almon med beitemarker, i alt fire byer. Til sammen fikk Arons etterkommere, prestene, tretten byer med beitemarker som hørte til.» [3][4] Ettersom israelittene ikke ofte endret navnene på byene i Kanaan etter at de kom dit, kan navnet på denne byen, Anatot, ha vært avledet fra en kanaanittisk gudinne, ‘Anat, en datter av El i kanaanittisk mytologi. Imidlertid er det også oppgitt som navnet til en israelittisk person i Første Krønikebok og Nehemjas bok.[5] Navnets opprinnelse er således usikkert,[6] men om det er et kvinnenavn, kan det være i betydningen «(ana)ie; kvinne av Tot», eller «hjemmet/hjertet/arnen til Tots kvinne.»

Anatot er også nevnt som fødestedet til Abieser fra Anatot, en av kong Davids trofaste tretti,[7] og Jehu, en annen av de tretti.[8] Den er kanskje best som fødestedet til profeten Jeremia.[9] Ikke desto mindre avleverte han en profeti om prøvelser ved sverdet og ved hungersdød for beboerne i Anatot om de gikk imot ham:[10] «De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.»

Anatot fikk derimot sine prøvelser og store lidelser fra hæren til Sankerib av Assyria, og kun 128 menn kom tilbake fra det babylonske fangenskap.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anathoth», Bibel History
  2. ^ Projected Mid -Year Population for Jerusalem Governorate by Locality 2004- 2006 Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine., Palestinian Central Bureau of Statistics.
  3. ^ Nettbibelen: Josvas bok 21:17-19[død lenke]
  4. ^ Smith, William red. (1863): A dictionary of the Bible: comprising its antiquities, biography, geography, and natural history. 3. Little, Brown, and Co. s. lxviii.
  5. ^ Nettbibelen: Første Krønikebok 7:8[død lenke]; Nehemjas bok 10:19[død lenke]
  6. ^ «6068. Anathoth», Biblesuite
  7. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 23:27[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Første Krønikebok 12:3[død lenke]
  9. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 1:1[død lenke]; 29:27[død lenke]; 32:7-9[død lenke]
  10. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 11:21-23[død lenke]
  11. ^ Nettbibelen: Nehemjas bok 7:27[død lenke]