Jean-Baptiste Donatien de Vimeur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, comte de Rochambeau

Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, comte de Rochambeau (1. juli 172510. mai 1807) var en fransk aristokrat, soldat og marskalk av Frankrike.

Militærliv[rediger | rediger kilde]

De Vimeur ble født i Vendôme, Loir-et-Cher. Han var opprinnelig tiltenkt en karriere i den katolske kirke, og ble oppdratt ved den jesuittiske skolen i Blois. Men etter at hans eldre bror døde, gikk han inn i et kavaleriregiment og tjente i Böhmen, Bayern og ved Rhinen under den østerrikske arvefølgekrigen. I 1747 hadde han fått graden oberst.

Han deltok i beleiringen av Maastricht i 1748 og ble guvernør i Vendôme i 1749. Etter at han utmerket seg i 1756 i slaget ved Minorca i utbruddet av sjuårskrigen, ble han forfremmet til brigadegeneral i infanteriet. Han kjempet i Tyskland i 1758, blant annet i slaget ved Krefeld. Han ble også såret flere ganger i slaget ved Clostercamp i 1760. Han ble utnevnt til maréchal de camp og kavaleriinspektør året etter. I denne stillingen, ble han ofte konsultert av ministere i tekniske spørsmål.

Amerikanske revolusjon[rediger | rediger kilde]

De Vimeur ble gitt graden generalløytnant og kommandoen over 5000 franske soldater og ble sendt for å slutte seg til amerikanske kolonister under George Washington i 1780 for å kjempe mot britene i den amerikanske uavhengighetskrigen.

Han gikk i land i Newport, Rhode Island, den 10. juli, men forble i ro i et år på grunn av hans motvillighet til å forlate den franske flåten som var under britisk blokade i Narrangansett Bay. Til slutt, i juli 1781, forlot endelig de Vimeurs styrke Rhode Island og marsjerte gjennom Connecticut for å slutte seg til Washington ved Hudsonelva. De samlet sine styrker og marsjerte sammen til beleiringen av Yorktown. 22. september sluttet de seg til Marquis de La Fayettes styrker og tvang Charles Cornwallis til å overgi seg den 19. oktober.

De Vimeur har fått mye ære for sin oppførsel. Han plasserte seg fullstendig under Washingtons kommando og behandlet sine styrker som del av den kontinentale armé. I anerkjennelse av hans tjenester, takket den kontinentale kongressen ham og hans styrker og gav ham to kanoner som var blitt tatt fra britene. Disse kanonene, som de Vimeur tok med seg hjem til Vendôme, ble beslagelagt i 1792.

Tilbake til Frankrike[rediger | rediger kilde]

Da han returnerte til Frankrike, ble han hedret av kong Ludvig XVI og ble gjort til guvernør av Picardie.

Under revolusjonen, ledet han Armée du Nord i 1790, men trakk seg i 1792 etter flere tilbakeslag. De Vimeur ble arrestert under terrorveldet og unnslapp såvidt giljotinen. Han ble etterpå pensjonert av Napoleon Bonaparte og døde i Thoré-la-Rochette under det første franske keiserriket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]