Peder Griffenfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peder Griffenfeld. Maleri av Abraham Wuchters fra 1672

Peder Griffenfeld (født 24. augustjul./ 3. september 1635greg. i København, død 12. marsjul./ 22. mars 1699greg. i Trondhjem) (opprinnelig navn Peder Schumacher) var en dansk lensgreve og statsmann, som var rikskansler fra 1673. Fra samme tidspunkt var han lensgreve av Griffenfeldt Grevskab i Norge.

Under Christian V ble han kongens fremste rådgiver og langt på vei Danmark-Norges faktiske makthaver. I 1676 falt han i unåde og ble fengslet. Han ble dømt til døden blant annet for landsforræderi, men dommen ble endret til livsvarig fengsel. Han var i 18 år (1680–1698) fange på Munkholmen utenfor Trondhjem, og ble løslatt etter 22 års fangenskap.

Familie[rediger | rediger kilde]

Griffenfeld var sønn av den tyskfødte vinhandleren Joachim Schumacher (1604–50) og Maria Motzfeldt (1613–93), datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650), som han var oppkalt etter.

Han ble gift 2. november 1670 med Cathrine (Karen) Nansen, barnebarn av Hans Nansen, og hun brakte med seg inn i ekteskapet en formue på en halv million riksdaler. De hadde en datter, Charlotte Amalie komtesse Griffenfeld (1672–1703), gift med baron og visestattholder i Norge Frederik Krag.

Griffenfeldt var av borgerlig herkomst , og som sådan vakte det stor oppsikt at han gjorde politisk kometkarriere, og hans fall ble mye omtalt i hele Europa. En rekke "nyadelige" danske slekter (det vil si slekter som trådte inn i adelstanden nder enevoldstiden) er etterkommere etter Peder Griffenfeld, bl.a. med slektsnavn Krag-Juel-Vind-Frijs, Ahlefeldt-Laurvig, Bille-Brahe(-Selby), Knuth-Christiansdal m.fl.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var 12 år da han begynte å studere teologi, medisin, historie og statsvitenskap. Da han var 19 år, dro han fra Danmark til utlandet på studiereise, han var ute i åtte år. I 1663, etter at han kom tilbake, ble han bibliotekar og arkivar hos Frederik III, en stilling som ga han mulighet til å snakke med kongen daglig. I 1665 ble han kongens kammersekretær, en politisk stilling som blant annet innebar å utforme utkast til brev for kongen. Stillingen ga ham makt, og han utarbeidet etter oppdrag fra kongen eneveldets grunnlov, som senere ble kjent som Kongeloven, eller "Lex Regia". Allerede året etter ble han sekretær i det Danske Kancelli, og han ble kanselliråd i 1668. Året etter ble han assessor i høyesterett.

Rikskansler Peder Griffenfeld, av Carl-Martin Hansen, 1922, ved Rigsarkivet og Bibliotekshaven, København

Han arbeidet for å få til bedre orden i kanselliet og han interesserte seg også for den store lovrevisjonen og for embedsansettelser. Allerede her skal han visstnok ha gjort seg skyldig i å ta imot bestikkelser, noe han senere ble anklaget for, selv om dette slett ikke var uvanlig blant medlemmene i kanselliet.

Tronskiftet i 1670 fremskyndet Griffenfelds karriere og økte hans makt. Han hadde allerede sikret seg den nye kongens (Christian V) gunst, og fikk raskt tittelen over- og geheimekammersekretær. I 1671 fikk han tittelen geheimeråd og han ble medlem av kanselliet. Samme år adlet kongen ham med navnet Griffenfeld. Den 26. novemberjul./ 6. desember 1673greg. ble han utnevnt til rikskansler, greve og elefantridder på en og samme dag. Som greve av Griffenfeld fikk han forlenet det tidligere Tønsberg len som grevskap. Griffenfeld hadde selv tidligere arbeidet for å opprette en ny høyadel og rangordning for å svekke makten til den gamle adelen, men nå lot han seg villig oppta i herrestanden. Griffenfeld arbeidet også for å unngå krig med Sverige. Han mente Sverige da ville få Frankrike på sin side, noe som senere viste seg å være riktig.

Da han var på høyden av sin makt hjalp Griffenfeld mange av sine slektninger i Schumacher/Motzfeldt-familien å gjøre karriere.[1]

Arrestasjon[rediger | rediger kilde]

Griffenfeld mislyktes i sitt arbeid for å hindre krig og i 1675 kom Danmark i krig med Sverige, den skånske krig. Forskjellige forhandlinger rundt opptakten til krigen og hans franskvennlighet førte blant andre ting til at han ble beskyldt for landsforræderi og majestetsforbrytelse. Misunnelse og personlig fiendskap gjorde nok også sitt til det som senere skjedde: Den 11.jul./ 21. mars 1676greg. om morgenen ble Griffenfeld arrestert på Københavns slott og brakt som fange til Kastellet.

Man fant bevis på at Griffenfeld hadde mottatt bestikkelser, solgt embeder og tilbakeholdt kongelige ordrer. Man fant brev og dagbøker som økte mistanken om forræderiet. Men fra første stund brukte man tvilsomme midler til å felle den mistenkte, blant annet hindret man Griffenfeld i å skaffe seg materiale til sitt forsvar, man unnlot å avhøre viktige vitner, og henviste ikke saken til Høyesterett, men til en overordentlig domstol.

Rettssak[rediger | rediger kilde]

Rettssaken startet i begynnelsen av mai. Griffenfelds første forsvarsinnlegg var gjennomtrengt av hans store talent, hans språkførsel hadde et nivå som dansk rettergang og litteratur knapt før hadde sett. Anklageren brukte alle mulige midler i sitt gjensvar, og la selve kongens vilje som press på dommerne. Griffenfeld følte seg fortapt, i sitt siste innlegg avviste han bare med stolthet beskyldningene for forræderi og ellers var det mer et nødskrik om nåde enn et forsvar.

Dom[rediger | rediger kilde]

Griffenfelds celle på Munkholmen (ombygd).

Dommen falt 26. maijul./ 5. junigreg.. Griffenfeld ble dømt til tap av ære, liv og gods, samt tap av navnet Griffenfeld. Grunnlaget for dommen var mottak av bestikkelser, salg av embeder og landsforræderi. De to første punktene var bevist, men anklagen om forræderi ble aldri bevist. Utenlandske arkiver har senere vist at påstandene var grunnløse.

Dommen ble ikke fullt eksekvert. Tirsdag den 6.jul./ 16. junigreg. ankom Griffenfeld retterstedet i Kastellet og var klar til å bli halshugd, men generaladjuktanten stanset bøddelen. Kongen ville la ham se døden i øynene før han gjorde om dommen til livsvarig.

Fengsel og død[rediger | rediger kilde]

Sarkofager, fra venstre mot høyre, for Karen Griffenfeld, Peder Griffenfeld og Frederik Krag. Bakerst Charlotte Amalies sarkofag. Griffenfelds initialer PG til venstre på gitterporten

Griffenfeld satt fire år i Kastellet. I 1678 var han veldig syk, og hans gamle mor søkte da kongen om at han måtte bli flyttet til en bedre bolig i Kastellet. Dette skjedde ikke, men det ble gitt ordre om at han skulle pleies bedre. I mai 1680 ble han flyttet til Munkholmen i Trondheimsfjorden. I 1698 tillot kongen at han fikk en viss frihet, og han fikk oppholde seg i Trondheim. Her døde han 12. marsjul./ 22. mars 1699greg.. Griffenfelds sarkofag står i Frederik Krags gravkapell i Vær Kirke nær byen Horsens i Danmark. Hans statue står utenfor Riksarkivet i København, samme bygning der han første gang ble presentert for kongen, og der han ironisk nok tilbrakte sine siste dager i Danmark som fange, før seilasen til Trondheim. I Riksarkivets 3.etasje var tidligere kunstkammeret, som inneholdt blant annet en blærestein, skåret ut av Griffenfeld, større enn et hønseegg.[2]

I fiksjon[rediger | rediger kilde]

Griffenfelds liv spiller en viss rolle i den norske science fiction tv-serien Ta den ring, med manus av Bing og Bringsværd.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacob Worms skrifter, Volum 3, s. 6
  2. ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 102), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7

Lenker[rediger | rediger kilde]