Brijuni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°55′N 13°46′Ø

Brijuni
Brioni
Brijuni i mai 2006
Brijuni i mai 2006
Geografi
Plassering Adriaterhavet
Øygruppe Brijuni
Antall øyer 14
Areal 7,42 km²
Administrasjon
Kroatia
Kroatia
Fylke Istria
Demografi
Befolkning 0
Plassering
Brijuni

Brijuni (italiensk:Brioni) er en liten øygruppe i Adriaterhavet. Den ligger på vestkysten av halvøya Istria i Kroatia. Den største øya er Veli Brijun (5,6 km²). Øyene er kjent for å være svært naturskjønne, og er et kjent feriested og en nasjonalpark.

Historie[rediger | rediger kilde]

kart over Brijuniøyene

Brijuni hadde flere romerske bosettinger i antikken, men fram til slutten av 1800-tallet var øyene først og fremst kjent for sine steinbrudd. Fra middelalderen tilhørte øyene Republikken Venezia, og stein herfra ble brukt til å bygge bygninger og broer i byen. Øyene tilhørte Venezia fram til Napoleon erobret byen i 1797. Etter dette ble øyene del av Napoleons Illyriske provinser.

I 1815 ble øyene del av keiserdømmet Østerrike og fra 1867 dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. I denne perioden ble stein fra øyene eksportert til Wien og Berlin. Etter at Østerrike anla en marinabase i Pula ble øyene strategisk viktige, og østerrikerne bygde befestninger på øyene.

Etter at marinen hadde forlatt øyene ble de kjøpt av forretningsmannen Paul Kupelwieser. Han anla et eksklusivt feriested på øyene, med førsteklasser hoteller, restauranter og havneanelgg. Øyene ble et populært feriemål for overklassen fra Wien, og ble besøkt av medlemmer av kongefamilien og andre aristokrater.

Etter første verdenskrig i 1918 ble øyene del av Italia. Paul Kupelwiesers sønn Karl overtok driften av virksomheten. Etter de økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet gikk imidlertid foretaket konkurs, og Karl Kupelwieser begikk selvmord. Den italinske staten overtok driften av øyene i 1930.

Etter andre verdenskrig i 1945 ble øyene del av Jugoslavia. Kommunistlederen Josip Broz Tito gjorde øyene til sitt private feriested og sommerresidens. Arkitekten Jože Plečnik tegnet en paviljong for Tito her. Nesten 100 utenlandske statsledere besøkte Tito på Brijuni, i tillegg til internasjonale filmstjerner som Elizabeth Taylor, Richard Burton, Sophia Loren, Carlo Ponti og Gina Lollobrigida. Etter Titos død i 1980 ble øyene gjort om til en nasjonalpark i 1983.

Da Kroatia ble selvstendig i 1991 ble øyene kroatiske, og anleggene ble gjort om til et internasjonalt konferansesenter. Fire hotell på Veli Brijun ble gjenåpnet, og det ble anlagt en safaripark med eksotiske dyr som hadde blitt gitt til Tito som gaver. En internasjonal poloturnering fra Karl Kupelwiesers tid ble gjenopptatt i 2004.

Flora[rediger | rediger kilde]

Det urgamle oliventreet på Brijuni

Det er nærmere 680 plantearter på øya. Det er svært store eiketrær på øya. Her finnes lokale middelhavsplanter som kristtorn, myrt, jordbærtre (arbutus) og mastikstre, i tillegg til importerte arter som pinje, eukalyptus og sypress. Det finnes også eksotiske palmer og kaktus.

Mest kjent er likevel et svært gammelt oliventre. Ved hjelp av Karbondatering (C-14 metoden) har man kunnet fastslå at treet er om lag 1600 år gammelt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]