A-VM i ishockey for menn 1975

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey-VM 1975
1975 IIHF World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato3.19. april 1975
Lag i turneringen6
VertslandVest-Tysklands flagg Vest-Tyskland
VertsbyerDüsseldorf
München
Arenaer2
Plasseringer
Mester  Sovjetunionen (14. tittel)
Andreplass   Tsjekkoslovakia
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Finland
Turneringsstatistikk
Kamper30
Mål272  (9.07 i snitt)
Tilskuere169 000  (5 633 i snitt)
ToppscorerSovjetunionens flagg Viktor Sjalimov (URS)
(19 poeng)
Navigasjon
1974 1976

A-VM i ishockey for menn 1975 var det 42. verdensmesterskapet i ishockey og det 53. europamesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Turneringen ble arrangert i Düsseldorf og München i Vest-Tyskland fra 3. til 19. april 1975. Sovjetunionen var regjerende verdensmestere. Seks lag deltok i turneringen som ble spilt som en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger.

A-VM ble preget av mange forutsigelige resultater og kjedelige kamper. Plasseringene fra 1. til 5. plass endte på samme vis som VM-turneringen året før. Sovjetunionen gikk ubeseiret gjennom A-VM og vant suverent sin 14. VM-tittel (og 17. EM-tittel). Tsjekkoslovakia vant sølv som året før. Det eneste spenningsmomentet var kampen om bronsemedaljene mellom Sverige og Finland som ble avgjort på målforskjell etter at lagene hadde vunnet én ettmålsseier hver.

Etter VM besluttet IIHF å omorganisere A-VM. Fra 1976 ble A-puljen utvidet fra seks til åtte lag. Ved IIHFs årskongress i München 18. til 26. juli 1975 besluttet IIHF å gi profesjonelle spillere adgang til å delta i turneringen. Canada, som hadde boikottet VM siden 1970 på grunn av amatørproblematikken, meddelte etterfølgende at de ville returnere til VM-turneringerne fra VM 1977.

Valg av vertsnasjon[rediger | rediger kilde]

Vest-Tyskland ble tildelt mesterskapet den 3. juli 1972 under IIHFs halvårige kongress i perioden 28. juni til 4. juli i Mamaia i Romania.[1]

Vest-Tyskland hadde tidligere arrangert ishockey-VM tre ganger: i 1930, 1936 (som Vinter-OL) og 1955.

Arenaer[rediger | rediger kilde]

München München
A-VM i ishockey for menn 1975 (Vest-Tyskland og Vest-Berlin)
Düsseldorf Düsseldorf
Olympiahalle Eisstadion an der Brehmstraße
Åpnet: 1972 Åpnet: 1946
Kapasitet: 15 500 Kapasitet: 10 500

Format[rediger | rediger kilde]

Formatet var det samme som i VM-turneringen året før med en endring vedrørende nedrykk. Turneringen ble spilt som en dobbeltserie (round robin) der alle lagene møttes to ganger. De tre beste lagene ved sluttplasseringen vant.[2]

Den 18. mars 1975 vedtok IIHF å utvide A-puljen fra seks til åtte lag gjeldende fra 1976. Dermed rykket ingen lag ned til B-VM i årets VM mens to lag ville få muligheten til å opp til A-puljen. Endringen ble formelt vedtatt ved IIHFs årskongress i München 18. til 26. juli 1975.[3]

Kvalifiserte land[rediger | rediger kilde]

De fem beste lagene ved A-VM i ishockey 1974 var kvalifisert til VM-turneringen i 1975: Finland, Polen, Sovjetunionen, Sverige og Tsjekkoslovakia. Dessuten rykket vinneren av B-VM 1974 (USA) opp til A-VM.

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Blant de 5 beste ved
A-VM i ishockey 1974
5.–20. april 1974 Finlands flagg Helsinki 5  Finland
 Polen
 Sovjetunionen
 Sverige
 Tsjekkoslovakia
Rykket opp fra
B-VM i ishockey 1974
21.–30. mars 1974 Jugoslavias flagg Ljubljana 1  USA
I alt 6

Dommere[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere til å dømme kampene under ishockey-VM 1975:[4]

Dommere
CanadaCanada Canada Thomas Brown
FinlandFinland Finland Raimo Sepponen
Polens flagg Polen Wojciech Szczepek
SovjetunionenSovjetunionen Sovjetunionen Viktor Dombrovskij
SverigeSverige Sverige Åke Hanqvist
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Rudolf Baťa
USAUSA USA Gordon Lee
Vest-TysklandVest-Tyskland Vest-Tyskland Josef Kompalla

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+01.00.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 10 10 0 0 90 23 +67 20 Verdensmester
2  Tsjekkoslovakia 10 8 0 2 55 19 +36 16 Sølvmedalje
3  Sverige 10 5 0 5 51 34 +17 10[a] Bronsemedalje
4  Finland 10 5 0 5 36 34 +2 10[a]
5  Polen 10 2 0 8 18 78 −60 4
6  USA 10 0 0 10 22 84 −62 0
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +17, Finland +2.


3. april 1975
16:15
Tsjekkoslovakia 5–0
(1–0, 3–0, 2–0)
 PolenOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000
3. april 1975
20:15
Sovjetunionen 10–5
(5–2, 1–1, 4–2)
 USAOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000

4. april 1975
16:15
Polen 0–10
(0–7, 0–0, 0–3)
 SverigeOlympiahalle, München
Tilskuere: 1 500
4. april 1975
20:15
USA 4–7
(1–3, 1–2, 2–2)
 FinlandOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000

5. april 1975
16:15
Sverige 2–5
(0–2, 0–0, 2–3)
 TsjekkoslovakiaOlympiahalle, München
Tilskuere: 7 000
5. april 1975Finland 4–8
(2–3, 1–1, 1–4)
 SovjetunionenOlympiahalle, München
Tilskuere: 6 000

6. april 1975Tsjekkoslovakia 8–3
(3–3, 3–0, 2–0)
 USAOlympiahalle, München
Tilskuere: 7 000
6. april 1975Sovjetunionen 13–2 PolenOlympiahalle, München

7. april 1975USA 0–7 SverigeOlympiahalle, München
7. april 1975Polen 2–5 FinlandOlympiahalle, München

8. april 1975Tsjekkoslovakia 2–5 SovjetunionenOlympiahalle, München
8. april 1975Finland 0–1 SverigeOlympiahalle, München

9. april 1975Polen 5–3 USAOlympiahalle, München

10. april 1975Finland 2–6 TsjekkoslovakiaOlympiahalle, München
10. april 1975Sverige 1–4 SovjetunionenOlympiahalle, München

12. april 1975Polen 2–8 TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
12. april 1975USA 1–13 SovjetunionenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

13. april 1975Sverige 13–0 PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
13. april 1975Finland 9–1 USAEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

14. april 1975Tsjekkoslovakia 7–0 SverigeEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
14. april 1975Sovjetunionen 5–2 FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

15. april 1975
16:15
USA 0–8
(0–3, 0–3, 0–2)
 TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 700
15. april 1975
20:15
Polen 1–15
(0–3, 1–7, 0–5)
 SovjetunionenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 000

16. april 1975
16:15
Sverige 12–3
(1–1, 5–1, 6–1)
 USAEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 200
16. april 1975
20:15
Finland 4–1
(2–0, 1–1, 1–0)
 PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 900

17. april 1975
16:15
Sovjetunionen 4–1
(0–1, 1–1, 0–2)
 TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 9 500
17. april 1975
20:15
Sverige 1–2
(1–2, 0–0, 0–0)
 FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 900

18. april 1975
20:15
USA 2–5
(2–3, 0–0, 0–2)
 PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 6 200

19. april 1975
14:00
Tsjekkoslovakia 5–1
(1–0, 4–0, 0–1)
 FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 800
19. april 1975
17:30
Sovjetunionen 13–4
(4–0, 4–2, 5–2)
 SverigeEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 9 000

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Sluttplassering for VM 1975
Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 10 10 0 0 90 23 +67 20 Verdensmester
2  Tsjekkoslovakia 10 8 0 2 55 19 +36 16 Sølvmedalje
3  Sverige 10 5 0 5 51 34 +17 10[a] Bronsemedalje
4  Finland 10 5 0 5 36 34 +2 10[a]
5  Polen 10 2 0 8 18 78 −60 4
6  USA 10 0 0 10 22 84 −62 0
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +17, Finland +2.
Sluttplassering for EM 1975
Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 8 8 0 0 67 17 +50 16 Europamester
2  Tsjekkoslovakia 8 6 0 2 39 16 +23 12 Sølvmedalje
3  Sverige 8 3 0 5 32 31 +1 6[a] Bronsemedalje
4  Finland 8 3 0 5 20 29 −9 6[a]
5  Polen 8 0 0 8 8 73 −65 0
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +1, Finland −9.


Verdens- og Europamestere i ishockey 1975

Sovjetunionen
Sovjetunionen
10. tittel (VM)
14. tittel (EM)

Spillere: Viktor Krivolapov, Vladislav TretjakAleksandr Filippov, Jurij Fjodorov, Jurij Ljapkin, Vladimir Lutsjenko, Jurij Tsjurin, Gennadij Tsygankov, Valerij VasiljevVjatsjeslav Anisin, Aleksandr Jakusjev, Sergej Kapustin, Valerij Kharlamov, Jurij Lebedjev, Boris Mikhajlov, Aleksandr Maltsev, Vladimir Petrov, Vladimir Sjadrin, Viktor Sjalimov, Vladimir Vikulov.
Trenere: Boris Kulagin, Vladimir Jurzinov.

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Direktoratets prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:[5][6]

Beste målvakt Beste back Beste løper
Tsjekkoslovakias flagg Jiří Holeček (TCH) Finlands flagg Pekka Marjamäki (FIN) Sovjetunionens flagg Aleksandr Jakusjev (URS)

Allstar-lag og MVP[rediger | rediger kilde]

Turneringens allstar-lag ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[5][6]

Løpere
Sovjetunionens flagg Vladimir Petrov (URS) Sovjetunionens flagg Aleksandr Jakusjev (URS) Tsjekkoslovakias flagg Vladimír Martinec (TCH)
Backer
Sovjetunionens flagg Valerij Vasiljev (URS) Finlands flagg Pekka Marjamäki (FIN)
Målvakt
Sovjetunionens flagg Vladislav Tretjak (URS)

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M A P PIM POS
1 Sovjetunionens flagg Viktor Sjalimov (URS) 10 11 9 20 2 L
2 Sovjetunionens flagg Vladimir Petrov (URS) 10 6 12 18 2 L
3 Sveriges flagg Mats Åhlberg (SWE) 10 5 12 17 10 L
4 Sovjetunionens flagg Aleksandr Jakusjev (URS) 10 11 5 16 2 L
5 Sovjetunionens flagg Valerij Kharlamov (URS) 9 10 6 16 4 L
6 Sveriges flagg Tord Lundström (SWE) 10 11 4 15 2 L
7 Sovjetunionens flagg Vladimir Sjadrin (URS) 9 8 7 15 4 L
8 Sovjetunionens flagg Boris Mikhailov (URS) 9 7 8 15 2 L
9 Sovjetunionens flagg Aleksandr Maltsev (URS) 10 8 6 14 2 L
10 Sveriges flagg Dan Söderström (SWE) 10 7 7 14 2 L

Kilde: Ice-hockey-stat.com, Hokej.sfrp.cz og Hockeyarchives.com

Hat-tricks

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1 Tsjekkoslovakias flagg Jiří Holeček (TCH) 9 524:52 120 186 14 93,0% 1,60
2 Finlands flagg Antti Leppänen (FIN) 7 420:00 199 184 15 92,5% 2,14
3 Sovjetunionens flagg Vladislav Tretjak (URS) 8 469:02 222 204 18 91,9% 2,30
4 Sveriges flagg Leif Holmqvist (SWE) 7 380:00 207 185 22 89,4% 2,84
5 Polens flagg Andrzej Tkacz (POL) 7 310:32 204 178 26 87,25% 5,02 0

Kilde: Ice-hockey-stat.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Utvisninger (fair play)[rediger | rediger kilde]

Lag KS Utvisninger PIM
2 5 10
 USA 10 0 0 0 00:00
 Sovjetunionen 10 0 0 0 00:00
 Sverige 10 0 0 0 00:00
 Polen 10 0 0 0 00:00
 Tsjekkoslovakia 10 0 0 0 00:00
 Finland 10 0 0 0 00:00

Kilde: Hokej.sfrp.cz and Ice-hockey-stat.com

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ahearne re-elected chairman». The Leader-Post: 17. 4. juli 1972. 
  2. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 205. 
  3. ^ «Hockey Federation Plans Team Incrase». Hartford Courant: 21. 19. mars 1975. 
  4. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. Moydart Press for the IIHF. s. 665–681. 
  5. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 25. 
  6. ^ a b Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904–2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 132. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2012). Team Canada 1972: The Official 40th Anniversary Celebration (engelsk). Bolton, ON: Fenn/McClelland & Stewart. 
  • Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (engelsk). Moydart Press for the IIHF. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]