Ingegjerd Olofsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Sofia-katedralen i Kiev

Ingegjerd Olofsdatter av Sverige (100110. februar 1050) var en svensk prinsesse og storprinsesse av Kiev, datter av den svenske kongen Olof Skötkonung og Estrid av obotritterne, og hustru av Jaroslav I av Kiev, også kalt den vise. Hennes søster Astrid Olofsdatter ble gift med den norske kongen Olav Digre, den senere Olav den hellige.

Trolovet med Olav den hellige[rediger | rediger kilde]

Mynt preget av Olof Skötkonung i Sigtuna med kristet motiv.

Ingegjerd (også kalt Ingegerd), som Snorre Sturlason kaller henne, ble antagelig født i Sigtuna i Sverige. Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot. «...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt.» Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at «Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier.» I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre: «Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.».[1]

På Uppsalatinget truet de svenske bøndene å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre. Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen løftet sitt og giftet Ingegjerd bort til Jaroslav I av Kiev, fyrste av Gardariket. Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de ut at Astrid Olofsdatter, halvsøster av Ingegjerd, kunne gi den samme politiske gevinsten.[2]

Fyrstinne av Kiev[rediger | rediger kilde]

En fresko fra 1000-tallet i St. Sofia-katedralen i Kiev viser døtrene til Jaroslav I av Kiev, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Elisaveta / Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha.

Ingegjerd ble i all hast giftet bort til den mektige Jaroslav den vise av Novgorod. Bryllupet skjedde i 1019. I Kiev ble navnet hennes endret til det kristne Irene eller Irina ettersom det er østkirkelig tradisjon at alle kristne skal ha et kristent navn.[3] I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, og som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satte sin venn jarl Ragnvald Ulvsson som hersker og forvalter for seg.

Ingegjerd tok initiativet til å igangsette byggingen av St. Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Jaroslav. De fikk seks sønner og fire døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien er avbildet på en av freskoen i St. Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens fyrsteparet selv er gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet.

Der råder delte meninger om hvor Ingegjerd ble begravet, i Sofia-katedralen i Kiev eller Novogorod.

Forholdet til Norge[rediger | rediger kilde]

Snorre Sturlason gir klare indikasjoner på at Ingegjerd ønsket å bli gift med Olav den hellige. Dette kan være en litterær fiksjon, men i 1028 er motstanden mot ham så kraftig i Norge at han må flykte fra landet og til Sverige. Året etter drar han videre til Gardariket, en flukt som aldri har fått noen fullgod forklaring. Muligens kjente han seg ikke trygg nok i Sverige. Ingegjerd har en sentral plass i Snorres Olav den helliges saga, men Morkinskinna gir ytterligere informasjon, selv om den ikke nødvendigvis er mer historisk av den grunn:

Ingegjerd skal ha vært en svært klok kvinne og vakker å se til, og sagaen gjenforteller en sannsynligvis fiktiv anekdote om at Jaroslav lot reise en imponerende hall, men Ingegjerd slo fast at den hallen som Olav Digre har var mye større og bedre. I henhold til Morkinskinna ba Ingegjerd spesielt om å få fostre Magnus, Olav Digres sønn, noe som avviker fra Snorres fortelling.[4]

Deretter dro Olav tilbake til Norge og møtte sin skjebne ved Stiklestad.

Ingegjerd som den hellige Anna[rediger | rediger kilde]

Statue av Jaroslav den vise i Bila Tserkva.

Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelt kilder sammen med maken i en sarkofag i St. Sofia-katedralen, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier.[5] Denne kirken med samme navn som katedralen i Kiev hadde Jaroslav og Ingegjerds sønn Vladimir som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet. Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for «en nordisk type», massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var «ikke særskilt høy» og hadde en «gjennomsnittlig» helning. Nesen var «sterkt framtredende med en smal neserot». Haken var «av gjennomsnittlig storhet», men «markant framtredende». Tennene ble bedømt som ganske godt bevart. Jaroslav ble målt til ha vært ca. 172 cm og Ingegjerd ca. 162 cm lang.

Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge Den ortodokse kirkes tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til helgen, som den hellige Anna av Novgorod. Navnet Anna fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det er nemlig vanlig at den som tonsureres, får et nytt navn.[6] Ingegjerd ansees som Sveriges første ortodokse helgen og som landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i Linköping, Norrköping og Örebro, og som kalles Heliga Annas ortodoxa församling. En bit av hennes relikvier er i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10. februar og 4. oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder:

Sitat Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse. Sitat
– kilde

Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er blitt forvekslet med Jaroslavs første hustru Anna og som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod ettersom det var på hennes initiativ man skal igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha dødd da hun var rundt femti.

Barn[rediger | rediger kilde]

Jaroslav og Ingegjerd hadde følgende barn (rekkefølgen er tilfeldig):

Dokumentasjonen for både Agatha og Dobronega er svake og omdiskuterte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer, bind I: «Olav den helliges saga». Side 258-259. Oslo 2003.
  2. ^ Tjønn, Halvor: Vikingenes Russland. Stavanger 2006. Side 112.
  3. ^ Thomas Arentzen «Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene», Middelalderforum 1-2(2003): 161 – 171
  4. ^ Tjønn, Halvor: Vikingenes Russland. Stavanger 2006. Side 115.
  5. ^ Thomas Arentzen «Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene», Middelalderforum 1-2(2003): 161 – 171
  6. ^ Den ortodokse kirke i Norge

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arentzen, Thomas: «Mellom Midgard og Miklagard – helgenliv over landegrensene», Middelalderforum 1-2(2003): 161 – 171
  • Edberg, Rune: Ingegerd, Olof skötkonungs dotter. Ett kvinnoöde från vikingatiden. Sigtuna 1997, nytt opplag 2001. Finnes også i engelsk oversettelse: Viking Princess, Christian Saint. Ingegerd, a Woman in the 11th Century. Sigtuna 2005.
  • Lagerqvist, Lars O.: Sverige och dess regenter under 1.000 år, Albert Bonniers Förlag AB 1982. ISBN 91-0-075007-7.
  • Tjønn, Halvor: Vikingenes Russland. Stavanger 2006. ISBN 82-91640-27-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]