Henrik I av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henrik I av Frankrike
Konge av Frankrike
Henrik I av Frankrike
Fyrstehus Huset Capet
Regjeringstid 1031–1060
Forgjenger Robert II av Frankrike
Etterfølger Filip I av Frankrike
Født 4. mai 1008
Reims
Død 4. august 1060 (52 år)
Vitry-en-Brie
Begravet Klosterkirken Saint-Denis
Foreldre Robert II av Frankrike
Constance av Arles
Ektefelle Mathilde av Friesland
Anna av Kiev
Barn Filip
Robert
Emma
Hugo

Henrik I (født 4. mai 1008 i Reims, død 4. august 1060 i Vitry-en-Brie) var konge av Frankrike i perioden 1031–1060.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik I var andre sønn av kong Robert II og hans tredje hustru Constance av Arles. Fra 1017 til 1032 var han hertug av Burgund. Da storebroren Hugo døde i 1025, ble Henrik den 14. mai 1027 kronet som konge i Reims og ble sin fars medregent.

Konge[rediger | rediger kilde]

Etter farens død besteg han tronen som enehersker mot både morens og rikets mektige vasallers vilje. Disse hadde foretrukket hans lillebror Robert (1011–76). Tross denne motstanden klarte Henrik å få støtte fra sin svigerfar, keiser Konrad II og fra hertugen av Normandie, Robert. Til gjengjeld måtte han overdra hertugdømmet Burgund til broren.

I de første år av sin regjeringstid måtte Henrik sette seg til verge mot den mektige grev Odo av Blois og Champagne. Som nevø av kong Rudolf III av Burgund, som var død barnløs den 2. februar 1032, gjorde Odo krav på herredømmet over Burgund. Det fikk Henrik forpurret, idet han i 1033 kom til en forståelse med keiser Konrad i Deville ved Maas. Konrad hadde nemlig selv siden 1006 gjort et arvekrav gjeldende på den burgundiske krone. Nå og på bakgrunn av avtalen med Henrik kunne Konrad fordrive Odo fra Burgund, selv ta i mot adelens hyldning og integrere kongeritet Burgund i Det tysk-romerske keiserrikes maktområde.

Som formynder for Robert den prektiges sønn, Viljam, som som mindreårig etterfulgte sin far som hertug av Normandie i 1035, hjalp han ham i kampen mot sine vasaller og sikret ham hertugdømmet i 1047 ved et avgjørende slag i Caen. Senere havnet Henrik selv i strid med Wilhelm, da sistnevnte ble Henrik for maktfull. Viljam vant over Henrik i 1054 ved slaget i Mortemer og igjen fire år senere i slaget ved Varaville. Vilhelm fikk i England tilnavnet Erobreren.

Henriks regjeringstid var en lang rekke blodige kamper. Han tapte Burgund, men det lyktes ham å vinne Sénonais. I denne vanskelige tid proklamerte de franske biskoper først Gudsfred (latin: Pax dei), og senere Guds våpenhvile (Treuga Dei). Disse begreber ble skapt som tilføyelser til kirkefreden ved synoden i Charroux i Vienne i 898 av den tidlige middelalders bots- og reformbevegelse.

Død[rediger | rediger kilde]

Henrik ble gravlagt i Saint-Denis basilika. Hans eldste sønn, Filip, etterfulgte ham på tronen, til 1067 under delt formynderskap av sin mor, Anna og sin onkel Balduin V av Flandern (gift med Filips faster, Adèle af Frankrike).

Ekteskap og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Henrik var forlovet med Mathilde av Franken (ca. 1027–34), som var datter av keiser Konrad II. I 1034 ble han gift med Mathilde av Friesland (ca. 1025–44), (død i barselseng). Hun var datter av markgreve Liudolf av Friesland. Den 19. mai 1051 ble han gift med Anna av Kiev som var datter av Jaroslav I av Kiev og den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter.

Med Anna fikk han følgende barn:

  • Filip (1052–1108), i 1059 konge og medregent, 1060 konge av Frankrike
  • Robert (ca.1054-ca. 1065)
  • Emma (1055–1109)
  • Hugo (1057–1102), 1087 greve av Vermandois

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Henry I of France – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Robert II 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Filip I