Illerup Ådal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 56°3′11,480″N 9°55′57,691″Ø

Illerup Ådal sett mot vest

Illerup Ådal ligger ved Skanderborg i Jylland i Danmark og ses fra motorveien mellom Stilling og Skanderborg. Dalen er kjent for arkeologiske myrfunn av store mengder våpen, som i jernalderen, fra år 200 til 450 e.Kr., ble ofret i det som da var en innsjø på rundt 10 hektar. I århundrenes løp har sjøen grodd igjen og blitt til myr.

Gransking av utstyret har gitt overraskende resultater: Lokalprodusert utstyr har gjennomgående form og materialer som viser at den inntrengende fienden kom fra det som i dag er det vestlige Sverige og det sørlige Norge. Det var også mye importert utstyr fra Romerriket, noe som viser at handelen var langt mer omfattende enn hva gravfunn i Skandinavia har tydet på. Importutstyret ble brukt av krigere som fikk utrustning fra arsenaler, mens den øverste klassen hadde eget utstyr i hjemlig utførelse eller dekor.

Illerupfunnet[rediger | rediger kilde]

Illerupfunnet er et arkeologisk myrfunn (dansk mosefunn) som ble gjort i Danmark i mai 1950. Det er i fire omganger i tiden fra 200 til ca. 450 e.Kr. blitt ofret rundt 15 000 gjenstander, stort sett våpen som først er blitt ødelagt, og deretter kastet i en innsjø i nærheten av Skanderborg. I Illerup er det således funnet utstyr fra mange hundre krigere.

Utgravningene[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1860 ble det utgravd en del våpen i myrene, men det er først i moderne tid at området er blitt gjennomgående undersøkt. Under ledelse av Harald Andersen ble utgravd deler av våpen som var blitt ofret fram til 1956. Undersøkelsen ble gjenopptatt i 1975 og varte da fram til 1985. Deretter ble bearbeidelsen og dokumentasjon satt i gang. I alt har det blitt utgravd 40 000 m2 og funnet rundt 15 000 gjenstander, hovedsakelig våpen, fra oldtiden, fra tiden mellom 200 og 500 e.Kr. Av disse er rundt 150 romerske sverd, hvorav halvparten har med fabrikasjonsstempel, og bortimot 1000 spyd- og lansespisser.

I forbindelse med ofringen ble mange av gjenstandene hugget i flere deler og bruddstykkene kunne havne i to eller flere steder. Av de delene som er lyktes å settes sammen igjen er det fastslått at de er ofret ved samme tid, og således er det avdekket at 90 prosent av Illerupfunnet er ofret ved samme seremoni i tidsrommet 200-250 e.Kr. Det er altså en stor hendelse som ligger bak ofringene, og de øvrige funnene er blitt nedlagt ved tre senere ofringer.

Før ofringene har krigsbyttet blitt ødelagt. Sverd ble brukket i to eller flere deler og andre gjenstander hogget i to. Det ødelagte utstyret ble samlet sammen i mindre porsjoner som kanskje ble rullet sammen i krigernes kapper. Deretter ble de seilt ut på den daværende innsjøen og kastet over bord. Med tiden gikk innpakningen i oppløsningen og gjenstandene ble tildekket av mudder. I løpet av noen århundrer grodde innsjøen til og ble til myr inntil den ble drenert i 1950.

Fire ofringer datert[rediger | rediger kilde]

Sammensetningen av fragmentene viser at det har skjedd fire ofringer av krigsbytte i Illerup Ådal. Foruten det som er datert til rundt 200 e.Kr. er det i tidene 225, 375 og 450 e.Kr. også blitt gjort ofringer. Antallet tyder på at innsjøen har hatt en sakral betydning over tid.

Den lokale befolkningen har vært en part i kampsituasjon, men den andre parten, angriperne, finnes det ingen skriftlige kilder som nevner. Det er kun de gjenstandene som er blitt ofret som kan vitne om angripernes opprinnelse. Gjenstandene i seg selv avslører ikke mye da de er karakteristisk for store deler av Nord-Europa, men deler av krigernes personlige utstyr, som fyrtøy og kam, har utforminger som varierer mellom de ulike landområdene.

Identifisering av funnene[rediger | rediger kilde]

Fra den første ofringen er det identifisert til sammen 129 sett med fyrtøy hvorav 124 av dem har et nålformet stykke av jern satt inn i et skaft og med rullet stein av kvartsitt. De resterende er jernstykker som ble benyttet sammen med et stykke flint eller svovelkis. Den nålformede ildstål (tennstål) i skaft sammen med en stein av kvartsitt forekommer kun i Skandinavia og omkring Østersjøen, mens de 5 øvrige ildstål med flint eller svovelkis ble derimot benyttet på kontinentet i samme periode.[1] Utstyret fra den eldste ofringen kommer fra nordiske angripere.[2]

Ved hjelp av kammer ble opprinnelsesområdet innskrenket ytterligere da det er store regionale forskjeller på de ulike kamtypene i tiden rundt år 200 e.Kr. I Danmark ble kammer utelukkende framstilt fra horn av kronhjort mens i Sverige og i Norge ble det framstilt kammer fra elg og reinsdyr. Ettersom elgens horn er større enn kronhjorten ble kammer av elg gjort i et stykke mens tilsvarende fra kronhjorten ble satt sammen av flere stykker som ble holdt sammen skinner.[3]

Fra andre steder i Danmark kan derfor utelukkes fra funnet, også sørlige Sverige, og de nærmeste parallellene til Illerupfunnet er funnet i vestlige Sverige og i Norge. Selv om angriperne kom fra områder som i dag kalles «Norge» er det ikke språklig belegg for slike nasjonale betegnelser i tiden rundt 200 e.Kr. Ikke desto mindre var ofringene av krigsbytte et resultat av kamper mellom ulike nordiske befolkningsgrupper, eller stammer, og kampene var et ledd i en pågående prosess som førte fram mot større politiske enheter og til sist nasjonale stater.

Preservering[rediger | rediger kilde]

For å hindre at området tørker ut, noe som vil ødelegge de gjenværende gjenstandene, er 33 hektar av den tidligere sjøen siden 1996 blitt oppkjøpt og fredet.

Sommeren 2009 ble det under skoleutgravninger ved Aarhus Universitet gravd ut rester etter flere hundre mennesker et annet sted i dalen. Dette er foreløpig antatt å være et offersted for fanger i de samme krigene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ilkjær, Jørgen (2000): Illerup Ådal : et arkæologisk tryllespejl. Moesgård, ISBN 87-87554-40-2
  • Ilkjær, Jørgen (2000): Den første Norgeshistorien – Illerupfunnet: Ny innsikt i skandinavisk romertid. Kulturhistorisk Forlag. ISBN 82-92069-09-7. Norsk utgivelse som tilsvarer overstående, men med annen tittel, og med forord og etterskrift av Terje Gansum som forsøker å sette funnet i en større historisk ramme.
  • Leth, A. Lindebo (1993): Fortidsminder i Århus-området – en tur guide. Århus Amt. ISBN 87-7295-757-3
  • Michaelson, K. K. (2002): Danmarks Oldtid. ISBN 87-567-6458-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]