Ifigenia i Tauris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Orestes og Pylades bringes fram for Ifigenia. Joseph Strutt (1749 - 1802)

Ifigenia i Tauris (Ἰφιγένεια ἐν Ταύροις) er et skuespill fra ca 414/412 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Euripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Hovedpersonen er Ifigeneia, datter av Agamemnon og Klytaimnestra, kjent fra mytologiske fortellinger.

Før handlingen i stykket begynner har Ifigenia som barn såvidt sluppet fra det med livet i behold da faren skulle ofre henne til gudinnen Artemis, en historie som forfatteren senere skildrer i dramaet Ifigenia i Aulis (ca 408/406 f.Kr.). Artemis redder Ifigenia fra alteret i siste liten, ved å bytte henne ut med en hjort. Ifigenia vokser opp som prestinne i Artemistemplet i det fremmede landet Tauris, mens familien tror at hun er død. Ifigenias bror Orestes har drept moren og stefaren som hevn for deres drap på Agamemnon.

Handlingen åpner med at Orestes og vennen Pylades kommer som fremmede til Tauris, hvor de blir tatt til fange, og skal ofres i regi av Ifigenia. Etter forviklinger og maskering blir det etterhvert avklart hvem de er, og Ifigenia rømmer med dem.

Goethe skrev sin versjon av dramaet i 1779, og Christoph Willibald Gluck laget en opera over stoffet samme år.