Bakkantinnene
| Bakkantinnene | |||
|---|---|---|---|
 Penthevs’ død | |||
| orig. Βάκχαι | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 405 f.Kr. | ||
Bakkantinnene (gresk: Βάκχαι, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides. Stykket ble først framført etter Evripides død, under Dionysiafestivalen år 406 f.Kr.. Stykket ble skrevet i Evripides siste år, mens han var tilknyttet hoffet til Arkelaus I av Makedonia.
Personer[rediger | rediger kilde]
- Dionysos
- Korlederen
- Kor av asiatiske bakkantinner
- Teiresias, en seer
- Kadmos, mytisk konge av Theben
- Penthevs, mytisk konge av Theben
- En soldat
- En gjeter
- En budbringer
- Agave, Kadmus’ datter, Penthevs’ mor
Handling[rediger | rediger kilde]
Den unge vinguden Dionysos vender tilbake til sin fødeby Theben etter å ha etablert en kult til sin ære i østerlandene. I sitt følge har han et kor av bakkantinner. Hans mor Semele ble mistrodd av sin familie da hun hevdet at Zevs var far til hennes barn, og Dionysos ønsker nå å gjenopprette hennes ære, vise sin guddommelighet, og kreve tilbørlig hengivelse fra thebenerne. Siden vil han underlegge seg hele Hellas.
I byen hersker Dionysos' fetter Pentheus, mens Dionysos mostre er smittet av guddommelig galskap og bedriver rituell dyrking av den nye guden ute i fjellene. Pentheus avviser den nye troen, arresterer Dionysos, som utgir seg for å være prest i sin egen kult, og forsøker å stoppe de ekstatiske kvinnene. Pentheus' forfølgelse av Dionysosdyrkingen er imidlertid ambivalent, og han kler seg ut som en kvinne for å spionere på kvinnenes ritualer. Kvinnene oppdager ham, og i den tro at han er en løve, river de ham i sønder, lem for lem. Da dette blir oppdaget, drives de fra byen, og Dionysos står tilbake som historiens seierherre.
Dramaet som historisk kilde[rediger | rediger kilde]
Stykket, og særlig dets prolog, er den mest utførlige kilde til kunnskap om Dionysos som kultgud, og om ekstaser, Dionysia, som utspilte seg innenfor de dionysiske mysteriers kult.
I Norge[rediger | rediger kilde]
- Stykket settes regelmessig opp; sist på Rogaland teater 2007, Nationaltheatret 2004, Den nationale scene 1996, Radioteatret 1989,
- Evripides: Seks tragedier. Kommentarer og etterord ved Egil Kraggerud. Gyldendal, 1997 ISBN 82-05-23923-1
- Prologen er gjengitt i antologien Greske myter og mysterier, 2003
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aiskhylos; Sofokles; Evripides (2005). De grekiska tragedierna. Södermalm: Vertigo förlag. s. 458-475. ISBN 91-973099-1-5.
