Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879

Shanxi-provinsen i Kina, her rammet hungersnøden hardest.

Den nordkinesiske hungersnød 1876–1879 var en hungersnød rammet Kina i seste tredjedel av Qing-dynastiet. I Kina er katastrofen kjent som den utrolige hungersnød i dingwu-året (Dīngwù qíhuāng 丁戊奇荒).

Nord-Kina ble i 1875 rammet av en kraftig tørke påvirket av El Niño, som også førte til tørke i India, det sørlige Afrika og det nordøstre Brasil. Provinsene Shaanxi, Shanxi, Zhili, Henan og Shandong ble rammet av den påfølgende hungersnøden, som anslagsvis krevde mellom 9 og 13 millioner menneskeliv. Utover den årslange tørken ble situasjonen negativt påvirket av den svekkede myndighetsutøvelse i senere deler av Qing-dynastiets tid.

Verst rammet ble Shanxi-provinsen, som mistet 5,5 millioner eller en tredjedel av sin befolkning under hungersnøden. I noen fylker omkom 80 prosent av befolkningen. Shanxi hadde bare noen tiår tidligere vært en rik provins som nøt godt av karavanehandelen med Russland, og som hadde en betydelig salt- og gruveindustri, noe som førte til at provinsen importerte en stor del av sine levemidler fra omkringliggende provinser. På grunn av den ødeleggelse som fulgte i Taipingopprørets kjølvann ble mange av de tradisjonelle transportledene ødelagt, noe som vanskeliggjorde hjelpearbeidet.

Sultkatastrofen fikk stor internasjonal oppmerksomhet og utenlandske filantroper i Shanghai grunnla en Committee of the China Famine Relief Fund for å prøve å organisere det internasjonale hjelpearbeidet.

Litteratur

• Edgerton-Tarpley: Tears from Iron: Cultural Responses to Famine in Nineteenth-Century China Berkeley: University of California Press, 2008.

Eksterne lenker

• Essay av Kathryn Edgerton-Tarpley
• The Famine in China: Illustrations by a Native Artist with a Translation of the Chinese Text by Rev. Jas. Legge (London, 1878).