Guvernementet Taurida

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Guvernementet Taurida (russisk: Таврическая губернiя) var et guvernement i det russiske keiserdømmet. Det inkluderer Krimhalvøya og fastlandet mellom nedre del av elven Dnepr og kystlinjene til Svartehavet og Azovhavet. Det ble dannet i 1802 ved oppløsningen av oblastet Taurida som en følge av den administrative reformen til Paul I som reorganiserte de sørvestlige territoriene som ble annektert av Krim-khanatet. Administrativt sentrum for guvernementet var byen Simferopol. Provinsen fikk sitt navn Taurida etter det tidligere greske navnet på Krimhalvøya.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Guvernementet var delt inn i åtte ujezder (landkommuner) og to områder med bystatus (градоначальство).
Tre av dem er på fastlandet:

  • Berdyansk ujezd (Berdjansk – Бердянскъ)
  • Dnjepr ujezd (administrativt senter Alesjki – Алешки)
  • Melitopol ujezd (Melitopol – Мелитополь)

og syv på Krimhalvøya:

  • Eupatoria ujezd (Eupatoria – Евпаторiя)
  • Perekop ujezd (Perekop – Перекопъ)
  • Simferopol ujezd (Simferopol – Симферополь)
  • Theodosia ujezd (Theodosia – Ѳеодосiя)
  • Jalta ujezd (Jalta – Ялта)
  • Byen Kertsj – Керчь
  • Byen Sevastopol – Севастополь

Geografi[rediger | rediger kilde]

Taurida grenset til naboguvernementene Yekaterinoslav og Kherson i nord. Ved Kertsjstredet grenser det til Det frie land av doniske kosakker. Forøvrig er området naturlig avgrenset av Svartehavet og Azovhavet.

Fastlandet og halvøya skiller seg ganske mye fra hverandre. Guvernementets størrelse var 39.497 km², der fastlandet utgjorde 23.583 km² og i hovedsak består av stepper. Befolkningen i regionen utgjorde i 1906 1.634.700 innbyggere. På denne tiden var fastlandet i hovedsak befolket av ukrainere og russere, men hadde også betydelige innslag av minoriteter som tyskere, grekere, armenere og jøder, mens befolkningen på Krimhalvøya var Krim-tatarer og russere, også her med minoriteter av tyskere, grekere, armenere og karaimitter. De urbane sentrene var Simferopol, Sevastopol, Theodosia, Bakhchisaray og Yalta på Krimhalvøya, og Aleshki (nå Tsyurupynsk), Berdyansk, og Melitopol på fastlandet.

Språk[rediger | rediger kilde]

  • Ifølge en offisiell folketelling i 1897[1] var befolkningen i Taurida 1.447.790 med 762.804 menn og 684.986 kvinner. Språk med uthevet tekst er språk som er større enn det offisielle språket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Språkstatistikk fra 1897 Russland
  2. ^ Inkludert slovensk.
  3. ^ Inkludert moldavisk.
  4. ^ Språk som ble snakket av færre enn 1000 personer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]