Hvalstranding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Massestranding på Ny Zealand
Strandet hval som forsøkes reddet

Hvalstranding er en hendelse der hvaler strander, altså svømmer på land og ikke selv klarer å ta seg ut på dypt nok vann til å kunne unnslippe. Hvalstranding skjer oftere og oftere, men man vet fortsatt ikke nok om årsakene. Det er imidlertid klart at hvalenes sterke bånd og sosiale strukturer før til, at når en av dem strander, så følger som oftest flere etter.

Årsakene[rediger | rediger kilde]

Det eksisterer flere teorier om årsakene. En er at hvalene av ulike årsaker feilnavigerer, for eksempel på grunn av jordskjelv eller såkalt akustisk forurensning som påvirker navigeringen. En annen teori er at hvalene får panikk og flykter på land, eksempelvis fordi de(n) jages av (en) fiende(r), for eksempel av jaktende spekkhoggere, eller får panikk på grunn av støy. En tredje teori er hvaler strander på grunn av sykdom, men da helst som enkeltindivider.

Flertallet hvaler som strander er arter som normalt holder til på dypt vann, eksempelvis grindhval og spermhval. Dette er årsaken til teorien om feilnavigering. Man tenker seg blant annet at hvalene ikke er godt nok kjent i kyststrøkene og derfor feilnavigerer og havner på land.

Den mest omfattende massestrandingen man kjenner til i nyere tid skjedde på Ny Zealand i 1985. Da strandet omkring 400 grindhvaler der. Også i 2005 strandet det 129 grindhvaler på Ny Zealand, men da klarte myndighetene å redde 108 av dem.[1]

I det siste har stadig flere forskere tatt til orde for at akustisk forurensning[2] kan være en betydelig årsak til at hvaler strander. Man tenker seg at utstrakt bruk av ekkolodd og sonar (særlig i militær sammenheng) kan påvirke hvalenes navigasjonsevne. Dykkersyke (nitrogengass-bobler i blodomløpet), blodpropp og hørselsskader er også nevnt, etter at dyr som har strandet har vist tegn på blødninger i ører og øyne.

Det er kjent at bardehvaler og tannhvaler har ulik hørselsprofil. Tannhvalens profil er svært utsatt i det frekvensområdet der såkalt LFAS (lavfrekvent aktiv sonar) opererer, noe som kan gi føringer til hvorfor akkurat denne gruppen synes mest utsatt for massestrandinger i forbindelse med marineøvelser. Det er også registrert flere alvorlige hendelser (strandinger) i forbindelse med bruk av slik sonar under militære øvelser, for eksempel utenfor kysten av Hellas i 1998 (utprøving av LFAS fra NATOs forskningsfartøy), utenfor Bahamas i 2000 (massestranding under sonarprøver, US Navy påtok seg skylden) og Fuerteventura i 2002 (massestranding av nebbhval etter en større marineøvelse ved Kanariøyene).

I det siste har teorien om akustisk forurensning fått stadig større tilslutning. Professor Chris Parsons ved George Mason University (Fairfax i Virginia, USA) er medlem av den internasjonale hvalfangstkommisjonens vitenskaplige komité (fra 1999) og har studert fenomenet. Han hevder at, «om en større hvalstrading opptrer, så er det som oftest en militærøvelse i nærheten». Sonar dreper flere hvaler enn vi vet om, hevder Parsons.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Strandede hvaler på New Zealand reddet». 21. desember 2005. NTB/VG
  2. ^ Jack Herheim. 2006 «Vil skåne fisk og sjøpattedyr ved Sonar-bruk.» Bellona.no. Oppdatert 25. januar 2008
  3. ^ Chris Parsons et al. Navy Sonar and Cetaceans: Just how much does the gun need to smoke before we act? Marine Pollution Bulletin, (in press).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.