Giorgio Perlasca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byste av Perlasca i Budapest

Giorgio Perlasca (født 31. januar 1910, død 15. august 1992) var en italiener som fungerte som spansk generalkonsul i Ungarn vinteren 1944, og reddet tusenvis av jøder fra det nasjonalsosialistiske Tyskland og Holocaust.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Perlasca ble født i Como og vokste opp i Masera, provinsen Padova. I løpet av 1920-tallet ble han en tilhenger av fascismen, og kjempet i Øst-Afrika i Den italiensk-abessinske krig, og i den spanske borgerkrigen (Corpo Truppe Volontarie), hvor han som gest fikk fritt leide til spanske ambassader fra Francisco Franco. Han ble imidlertid mer og mer skeptisk til fascismen, særlig på grunn av alliansen med nazismen og de antisemittiske lover som hadde trådt i kraft i 1938.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig arbeidet Perlasca med anskaffelse av materiell for den italienske hæren på Balkan. Da nasjonalsosialistene overtok Ungarn i 1944, i stedet for å overgi seg sammen med de øvrige italienske diplomater (Italia hadde da overgitt seg til de allierte) rømte han til den spanske ambassaden i Budapest, og tok spansk statsborgerskap under navnetJorge Perlasca, noe han kunne gjøre grunnet sin status som en veteran fra den spanske borgerkrigen. Han arbeidet med den spanske Chargé d'affaires Ángel Sanz Briz og andre diplomater fra nøytrale stater med å smugle jøder ut av landet. Systemet han utformet besto i å utstyre jødene med såkalte beskyttelseskort som plasserte jødene under beskyttelse av ulike nøytrale stater, og å skape tilfluktsteder i herregårder med ekstraterritoriell status, og dermed garanterer asyl for forfulgte jøder.

Da Sanz Briz ble overført fra Ungarn til Sveits (som var nøytralt) i november 1944, inviterte han Perlasca til å følge med ham i sikkerhet. Men Perlasca valgte å bli værende. Den ungarske regjeringen beordret at den spanske ambassadebygningen og de ekstraterritorielle bygningene hvor jøder søkte tilflukt, skulle evakueres. Perlasca responderte umiddelbart på dette med en falsk kunngjøring om at Sanz Briz snart ville være tilbake fra en kort permisjon, og at han hadde blitt utnevnt som midlertidig stedfortreder. Dermed klarte han å unngå evakueringen av bygningene og arrestasjon av jødene.

Gjennom hele vinteren var Perlasca aktiv i å skjerme og brødfø tusenvis av jøder i Budapest, og å gi dem fritt leide til å emigrere etter en spansk lov om rett til tilbakevendelse for jøder av sefardisk opprinnelse.

I desember 1944 reddet Perlasca to gutter fra å bli overflyttet til et godstog etter en diskusjon med en tysk oberstløytnant på perrongen. Den svenske diplomaten Raoul Wallenberg (som også reddet jøder fra Holocaust) var også til stede, og han kunne senere opplyse Perlasca om at offiseren han hadde konfrontert, var ingen ringere enn Adolf Eichmann. I en periode på 45 dager, fra 1. desember 1944 til 16. januar 1945, reddet han tusenvis av jøder etter eget initiativ.

Etter krigen returnerte Perlasca til Italia, men holdt sine heltedåder skjult for alle, inkludert sin nærmeste familie, helt til han ble identifisert i 1987 av en gruppe ungarske jøder. Enrico Deaglio skrev boken Godhetens banalitet (La banalità del bene) som er en gjengivelse av hans historiske og heltemodige innsats under krigen[1], og det ble også spilt inn en film av Radiotelevisione Italiana basert på boken.

Giorgio Perlasca døde av et hjerteinfarkt i 1992, etter å ha mottatt dekorasjoner fra italienske, ungarske og spanske myndigheter og blitt regnet av Israel som en av de Rettferdige blant nasjonene. Hans innsats resulterte også i en italiensk film,Perlasca, un eroe italiano (Perlasca, en italiensk helt).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Enrico Deaglio,La banalitdel bene, Feltrinelli, Milano 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]