Ekstraterritoriell status

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ekstraterritoriell status er en tilstand som gis til områder eller eiendommer som ligger i en stat, men som ikke er underlagt statens jurisdiksjon.

Det hevdes av og til at ambassader har ekstraterritoriell status, ved at de ikke er en del av territoriet til den staten de ligger i, men derimot del av territoriet til senderstaten. Dette er ikke riktig. En ambassade er underlagt vertsstatens lovgivning, noe som blant annet innebærer at straffbare handlinger vil være underlagt nasjonal straffelov fullt ut, utbygging på eiendommen vil kreve byggetillatelse osv.

Ambassadeområdet og ambassadens personell har derimot diplomatisk immunitet, slik at vertsstatens myndigheter ikke kan gjennomføre tvangstiltak på ambassadens eller residensen område eller overfor utsendte diplomater. Et unntak gjelder for pågående forbrytelser som kan stanses, for eksempel fyllekjøring. Dersom tvister oppstår er det forutsatt at disse løses gjennom diplomatiske kanaler. Det er imidlertid verdt å være oppmerksom på at immuniteten ikke eksisterer for å verne den enkelte person eller ambassade, men for å verne senderstaten. Av dette følger at senderstaten kan velge å oppheve immuniteten, slik at vertsstaten kan sette i verk tvangstiltak på vanlig måte. Det er bare akkrediterte diplomater i vertsstaten som nyter slik status, ikke enhver person som besitter et diplomatpass.

Vatikanstaten er en av de stater som har flest ekstraterritorielle områder. Da Vatikanstaten ble opprettet i 1929 måtte pavestolen gi opp sine territorielle krav i Italia, men en rekke eiendommer i Roma, samt det pavelige landstedet Castel Gandolfo, har ekstraterritoriell status og er dermed ikke underlagt italiensk lov. Dette gjelder en rekke av Vatikanets kontorbygninger og en del kirker. De fleste kristne katakomber i Roma er også ekstraterritorielle eiendommer under Vatikanstaten, og administreres av Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi i stedet for de italienske arkeologiske myndigheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]