Fulfulde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fulfulde
Fulfulde, Pulaar, Pular
Brukt i Mauritania Mauritania
Senegal Senegal
Mali Mali
Guinea Guinea
Burkina Faso Burkina Faso
Niger Niger
Nigeria Nigeria
Kamerun Kamerun
Gambia Gambia
Tsjad Tsjad
Sierra Leone Sierra Leone
Benin Benin
Guinea-Bissau Guinea-Bissau
Sudan Sudan
Den sentralafrikanske republikk Den sentralafrikanske republikk
Elfenbenskysten Elfenbenskysten
Ghana Ghana
Togo Togo
Antall brukere 10–16 millioner
Lingvistisk
klassifikasjon
Niger-kongo-språk
Atlantisk
Nordlig
Senegambiansk
Fulani-wolof-språk
Fulfulde
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-1 ff
ISO 639-2 ful
ISO 639-3 ful – Fulfulde (generisk)

fubadamawa-fulfulde
fuibagirmi-fulfulde
fueborgu-fulfulde
fuqsentralt østlig niger-fulfulde
ffmmaasina-fulfulde
fuvnigeriansk fulfulde
fucpulaar
fufpular

fuhvestlig niger-fulfulde

Wikipedia på fulfulde
Portal: Språk

Fulfulde er et nigerkongo-språk som snakkes i Vest-Afrika. Det blir snakka av fulaniene fra Senegal til Kamerun og Sudan. Etter arabisk og de tidligere europeiske kolonispråka engelsk og fransk er fulfulde det språket som har den største geografiske utbredelsen i Afrika. Fulfulde har 20 nominalklasser («grammatisk kjønn») i entall – noe som trolig er flest av alle språk.

Språkets navn[rediger | rediger kilde]

Fulanikvinner i Paoua i Den sentralafrikanske republikken.

Talere vest for Maasina i Mali kaller språket pulaar, bortsett fra i Guinea, der de kaller det pular, mens de som snakker dialekter fra Maasina og østover sier fulfulde. Språket er også kjent under mange andre navn:

  • Fula. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra mandinka fula «fulani».
  • Ful. Spesielt brukt i tysk; laga fra rota til ordet fulfulde.
  • Fulani. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra hausa Filàanii «fulanier», flertall av Bàfillaacèe.
  • Peul. Spesielt brukt på fransk; kommer av wolof Pël «fulani».

Disse benevninge blir også brukt mye om den etniske gruppa, i denne artikkelen omtalt som fulanier, flertall av fulani. Sjøl kaller de seg pullo (entall), fulɓe (flertall). Et annet navn på språket er fellata, som kommer av kanuri fǝláta «fulani». Pular er et offisielt regionalt språk i Guinea, og mange av dets brukere der er enspråklige.

Typologi[rediger | rediger kilde]

Syntaks[rediger | rediger kilde]

Fulfulde er et SVO-språk med kjerneinitiale fraser, som illustrert i dette eksempelet:

S V O Adv
NP NP PP
kjerne attributter kjerne attributt
substantiv adjektiv tallord preposisjon NP
Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo
gjeter fant kyr hvite to nær elv
Gjeteren fant to hvite kyr nær elva

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Fulfulde er et syntetisk språk, ved at mange ord inneholder mer enn ett morfem. I setninga Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo «Gjeteren fant to hvite kyr nær elva» inneholder alle orda flere morfemer, unntatt preposisjonen bannge «nær»:

Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo
gaynaa- -ko taw- -ii na'- -i dan- -ee- -ji ɗiɗ- -i bannge maay- -o
gjeter O-klasse finne aktiv, fri, perfektiv ku ƊI-klasse hvit ADJ ƊI-klasse to ƊI-klasse nær elv NGO-klasse
Gjeteren fant to hvite kyr nær elva

Det er dessuten et flekterende språk. Bøying blir uttrykt gjennom modifikasjon og suffiks, og mange suffiks er uttrykk for flere grammatiske trekk. I eksempelet over gir suffikset -ii i verbforma tawii «fant» uttrykk for tre grammatiske trekk, aktiv (i motsetning til medium og passiv), fri (i motsetning til konjunkt) og perfektiv (i motsetning til imperfektiv). Fulfulde har ikke kasus.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Fulfulde har bare to stavelsestyper, ON og ONK, der O = opptakt, N = nukleus (eller kjerne) og K = koda. Stavelsen har med andre ord obligatorisk opptakt og kjerne og valgfri koda. Opptakt og koda inneholder kun én konsonant. Kjernen inneholder en kort eller lang vokal. Språket har ikke diftonger.

Dialekter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dialekter av fulfulde

Fulfulde har flere ulike dialekter. Ei mulig inndeling er:[1]

Lånord[rediger | rediger kilde]

Språket har lånt mye fra arabisk og fransk, men også fra engelsk, portugisisk, malinke, susu, wolof og andre språk. Lånorda fra arabisk gjelder først og fremst religion (islam), filosofi, grammatikk og skriftkultur, mens lånorda fra fransk og engelsk gjelder moderne teknologi.

Her er noen eksempler – fra Aadamaawa-dialekten – på lånord fra arabisk:

  • annaboojo «profet» < arabisk an-nabī النب
  • asama «himmel» < arabisk as-samāʔ السماء
  • mallum(jo) «koranlærer» < arabisk muʕallim معلم
  • deftere «bok» < arabisk daftar دفتر «skrivehefte, kladdebok»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnott 1970.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Fula - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Fulfulde». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.