Fulda bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fulda bispedømme
 
Bistum Fulda (tysk)
Dioecesis Fuldensis (latin)
Domkirken St. Salvator i Fulda
Domkirken St. Salvator i Fulda
Kirke: romersk-katolsk
Land: Tyskland Tyskland
Kirkeprovins: Paderborn
Biskop: Heinz Josef Algermissen
Bispesete: Fulda
Sogn: 223
Areal: 10 000 km²
Innbyggere: 2 300 000,
derav 19 % katolikker
Opprettet: 744/1752
Utskilt fra: ex nihil
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Dagens utstrekning innen Tyskland
Dagens utstrekning innen Tyskland

Fulda bispedømme er et katolsk bispedømme i den tyske delstaten Hessen. Det går tilbake til det betydningsfulle fyrste- og territorialabbediet Fulda kloster. Klosteret ble grunnlagt allerede i 744, mens opphøyelsen til bispedømme først skjedde i 1752.

Bispedømmer dekker store deler av delstaten Hessen. Av historiske grunner hører også den thüringske byen Geisa og den bayerske byen Ostheim til bispedømmet. Den sistnevnte utgjør en eksklave i Würzburg bispedømme.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fulda kloster ble grunnlagt som benediktinerabbedi i 744 av Bonifatius, som også ble gravlagt i klosterkirken etter sin martyrdød i 754. Klosteret var viet frelseren (St. Salvator). På grunn av Bonifatius’ grav ble Fulda et viktig valfartssted. Klosteret ble også utstyrt med flere pavelige og kongelige privilegier. Det var sannsynligvis eksempt, dvs. løst fra biskopens kirkelige overhøyhet, allerede fra 751. Bare noen år senere (765) fikk klosteret av Pipin III også kongelig beskyttelse, dvs. fikk status som rikskloster. Gjennom en rekke gaver bygget abbedene riksklosteret ut til en anselig territorialstat på ca. 1500 km².

Fra 968 var klosterets abbed abbedprimas for alle tyske benediktinerklostre. Klosteret var på denne tiden et av Det tysk-romerske rikets viktigste vitenskapelige sentre. Biblioteket inneholdt bl.a. 2000 håndskrifter. Ved siden av klosteret oppstod byen Fulda.

Utstrekningen til fyrsteabbediet Fulda per 1648

1220 ble abbeden opphøyet til fyrstestanden, og klosteret ble omtalt som fyrsteabbedi. En ytterligere ærestittel ble utdelt i 1356, da abbeden fikk lov til å tittulere seg som «keiserinnens erkekansler».

1700 ble den romanske klosterbasilikaen revet. Den nye basilikaen over Bonifatius’ grav, bygd i barokkstil, ble ferdigstilt 1712.

Pave Benedikt XIV opphøyet abbediet til bispedømme i 1752. Fyrstbispedømmet ble sekularisert og klosteret opphevet gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803. Territoriene tilfalt fyrstehuset Nassau. Bispedømmet fortsatte imidlertid å eksistere som kirkelig enhet, selv om grensene ble justert noe i 1821 og 1827, slik at bispedømmet ble sammenfallende med Kurhessen, og igjen i 1929.

Etter andre verdenskrig havnet deler av bispedømmet i DDR. Biskopens oppgaver ble her først ivaretatt av Erfurts domprost som biskopens generalvikar, før området ble en del av den apostoliske administrasjon Erfurt-Meiningen. Denne ble (med unntak av Geisa) i 1994 opphøyet til Erfurt bispedømme og dermed endelig løst fra Fulda.