Flåttbårne sykdommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skogflått (Ixodes ricinus) er en type blodsugende midd. Alvorlig smitte kan overføres fra flått til mennesker og dyr når flåtten biter seg fast og suger blod. For å unngå sykdom er det derfor viktig å fjerne flått fra huden så raskt som mulig.
Oppsvulmet flått omtrent så stor som en ert, full av blod, og ikke istand til å gå på vanlig vis.

Flåttbårne sykdommer er en type zoonose, det vil si infeksjonssykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. De smitter via blodsugere som flått og mygg. Når disse først tar et blodmåltid hos et smittet dyr, og siden hos et menneske eller et husdyr, kan smittestoffet følge med. Sykdommer som overføres på denne måten, kalles vektorbårne sykdommer.

I Norge er det arten skogflått (Ixodes ricinus, også kalt skogbjørn, skaumann, hantikk, hundeflått, stygging, krekse, skogtroll, kinn, orrelus og annet) som kan overføre flåttbårne sykdommer. Det gjelder først om fremst alvorlige sykdommer som borreliose, som skyldes en bakterie, og skogflåttencefalitt (hjernebetennelse), som skyldes et virus. Det var utviklet en vaksine mot borreliose, men den ble tatt ut av produksjon i 2002 grunnet lav etterspørsel fordi pasientene ikke stolte på den.[1] Borreliose blir ofte behandlet med antibiotika. Det finnes ingen behandling mot skogflåttencefalitt, men det finnes vaksine.

Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig for å unngå overføring av smitte. Enkle råd mot smitte er å bruke langbukser i områder med mye flått og å sjekke huden hver kveld for å fjerne eventuelle individer som har bitt seg fast.

Borreliose[rediger | rediger kilde]

Borreliose, også kalt Lymes sykdom, borrelia og Lyme borreliose, forårsakes blant annet av bakterien Borrelia burgdorferi ved flåttbitt. Infeksjon forårsaker et sykdomsbilde med smerter i ledd som et typisk utslag.

I tillegg til Borrelia burgdorferi er tre andre varianter av borreliabakterier kjent i Norge:[2]

  • Borrelia afzelii, som assosieres med symptomer i hud.
  • Borrelia garinii gir nevroborreliose.
  • Borrelia valaisiana er nyoppdaget i Norge og man har liten kunnskap om hvordan smitte slår ut.

Dødsfall som følge av borreliose er svært sjeldent.[3]

Smitte[rediger | rediger kilde]

Det er hittil identifisert 17 borreliavarianter i Europa, men ikke alle gir sykdom hos mennesker. Det meste av forskningen vedrørende Borrelia valaisiana er gjort i de delene av Europa der den er mer utbredt, for eksempel i Slovenia.[4]

Bakteriene som forårsaker borreliose hos mennesker i Norge og Europa for øvrig er en av de tre nær beslektede artene Borrelia burgdorferi, Borrelia garinii eller Borrelia afzelii. I USA, der sykdommen kalles Lyme disease etter byen Lyme i Connecticut hvor de første tilfellene ble beskrevet i 1975, finnes bare Borrelia burgdorferi. Borreliabakteriene er gramnegative og spiralformede. De har sitt navn etter sveitseren Willy Burgdorfer som påviste den den gang ukjente flåttbårne bakterien i 1982.

Smitteveier[rediger | rediger kilde]

Smitte til mennesker skjer via vektorer, i første rekke flått av arten Ixodes ricinus som har sugd blod fra infiserte, varmblodige dyr. Disse er vanligvis smågnagere, harer og spissmus. Man har konstatert at infeksjonen på samme måte også kan spres via infiserte fugler. Hjortedyr, for eksempel rådyr, overfører ikke borreliabakterier til flått, men rådyr er viktige blodverter for flåttene. Smitterisikoen varierer i forskjellige områder. I Norge er den størst i kystdistriktene fra Agderfylkene til Telemark. Ved flåttbitt tar det vanligvis fra 24-36 timer å overføre borreliabakterien fra flått til menneske, men infeksjonen kan også skje allerede etter ca. en time.

En ny faktor av betydning er at man fra slutten av 1990-tallet har registrert anaplasma-infeksjon (tidligere kalt Ehrlichia) eller flåttfeber i kombinasjon med borreliasmitte. I en norsk, seroepidemiologisk studie ble det funnet at 10 % av pasienter med sikker borreliose også hadde antistoffer også mot ehrlichioseagens.[5] Kombinasjonssmitte kan øke risikoen for at borrelia-infeksjonen skal sette seg og kunne forårsake alvorlig eller kronisk sykdom. Årsaken er at den aktuelle anaplasmabakterien svekker immunforsvaret.

Symptomer og diagnose[rediger | rediger kilde]

I første omgang, etter en inkubasjonstid som varer fra 3 til 32 døgn (typisk en til to uker), viser det seg ofte et utslett i området rundt bittstedet som over tid kan øke i størrelse (Erythema migrans). I ca. 50 % av smittetilfellene finnes ikke dette utslettet. Hos menn er utslettet ofte sirkelformet med en hevelse i sentrum, mens det hos kvinner oftere fremtrer som et homogent utslett som har en mørkere rødnyanse sentralt. Dette kan være det eneste symptomet på smitte, men ofte oppstår generelle sykdomssymptomer som muskelverk, leddsmerter og feber. Liknende utslett kan i enkelte tilfeller finnes flere steder på kroppen. Ofte oppstår et lillablått utslett i forbindelse med flåttbitt allerede etter noen timer. Dette er ikke et tegn på borreliose, men en direkte reaksjon på selve flåttbittet, uten sammenheng med en eventuell infeksjon.

I neste stadie, etter tre til fire uker, kan det forekomme en rekke symptomer på smitte. Dette kan være trøtthet, stivhet i ansikt og nakke, verk i øynene, overfølsomhet overfor lys, blindhet, nedsatt hørsel, tinnitus, overfølsomhet overfor lyd, smerte i nesen under pusting og sinusbesvær, leddverk, oppsvulmede knær, hudutslett, smerte i testiklene hos menn, smerte i perineum, hyppig og smertefull vannlating, buksmerter, muskelverk, ryggverk, verk i korsryggen, verk i brystet, smerte i hofte- og rumpemuskulatur, migrene, svimmelhet, blå-røde utslett i forsålen som går over til rød-hvit atrofi i huden, fortynning av huden under føttene, tap av følelse og avdormiong i ekstremitetene, nevrologiske vansker, hukommelsesproblemer og forvirring, sinneanfall, perioder med likegyldighet, konsentrasjonsproblemer, hjerteproblemer, gjentatt irritasjonshoste med mindre slimmengder, tann- og kjeveinfeksjoner, tanngnissing, verk i kjevemuskler og artritt[6] Av alle de oppførte symptomene er bare Erythema migrans, Borrelia-Lymphocytom og Acrodermatitis chronica atrophicans (ACA) patognomisk bevis for borreliose.

Om man har mistanke om borreliainfeksjon, spesielt ved allmennsymptomer, bør man oppsøke lege. I den første fasen der bare det karakteristiske utslettet finnes (i 40-60 % av tilfellene[7]), er det ennå ikke utviklet antistoffer. Serologiske prøver er derfor av begrenset verdi og kan mislede legen om denne ikke kjenner til disse begrensningene. I neste fase kan ledd, hjernehinne og i sjeldne tilfeller hjertet angripes. Ansiktslammelser er en ikke uvanlig komplikasjon. Symptomene kan, spesielt om de forblir ubehandlede, bli meget langvarige og i visse tilfeller også kroniske. Prøver kan i blant påvise antistoffer i blodet og ved mistanke om hjernehinnebetennelse også i ryggmargsvæske.

Evidens om de tilgjengelige prøvemetodene ved infeksjon etter mindre enn tre uker er motstridende. Testene kan derfor bidra til å stille diagnose, men kan ofte mislykkes i å påvise antistoffer. Forskningsevidens om diagnostikk ved serologi eller spinalvæske ved kronisk sykdom finnes ikke, ettersom man ikke kan la være å behandle konstaterte tilfeller av borrelia for å få evidens om de kroniske tilstandene.

Selv i tilfeller med langvarig borreliainfeksjon kan det være vanskelig å påvise antistoffer, men uteblivelse av antistoffer er svært sjelden i tilfeller der pasientene har sterke symptomer.

Det arbeides med å utvikle diagnostikk der bakterien kan påvises direkte, men selv en slik test vil være usikker, da bakterien kan gjemme seg og gjøre det vanskelig å fange den ved prøvetakning fra pasienten.[8]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det anbefales å ta kontakt med lege snarest når flåttbitt gir såkalt borreliaring og/eller andre av de typiske symptomene som er nevnt. Dette kan gi en kvalifisert bedømmelse av problemene og gjøre det mulig å komme i gang med en eventuell behandling så raskt som mulig.[9]

Det finnes ikke evidens for at borreliose kan selvhelbredes uten behandling, og behandling skal påbegynnes umiddelbart uten bekreftende serologi ettersom det finnes betydelig risiko for ugunstig forløp og kronisering med en mengde langvarige og smertefulle tilstander som er vanskelige å behandle. Dessuten gir borreliose seg uttrykk som likner andre sykdommer, noe som kan lede til et utall feildiagnoser og -behandlinger.

Forskningsevidens om levetid og reproduksjonsmåte for bakterien Borrelia burgdorferi er flertydig. Behandlingen ved bitt eller symptomer bør derfor i første omgang bestå av penicillin som dreper borreliabakterien over tre uker. Alternativt kan doxycyklin som forhindrer reproduksjon forskrives i tre uker. I de tilfellene hjernehinnene er angrepet, nevroborreliose, behandles infeksjonen enten med peroralt doxycyklin i høydose eller intravenøs antibiotikaterapi.

Det finnes ikke vaksine mot sykdommen i dag.

Alternativ diagnostikk og behandling[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1990-tallet oppstod det grupperinger som frontet aksept av begrepet kronisk borreliose.[10] Denne diagnosen er omstridt[11], fordi den oppfattes svært annerledes av aktivistene enn hvordan vitenskapen beskriver den nokså sjeldne diagnosen. Eksperter mener snarere at anti-vitenskapelige aktiviteter har spredt villedende informasjon via internett[12] og skapt et marked for tilbydere av uvitenskapelig diagnostikk og behandling.[13][14] De alternative metodene for diagnostikk av borreliose mangler vitenskapelig belegg og anbefales ikke av helsemyndigheter.[15]

En nylig publisert oversiktsartikkel av norske forskere diskuterer utfordringer forbundet med diagnose og behandling av kronisk borreliose.[16] Her anbefales ikke antibiotikabehandling med mer enn fire ukers varighet.

Den mest utbredte alternative behandlingen av borreliose er langvarig antibiotikabehandling.[17] Denne behandlingen er i vitenskapelige studier vist å gi en signifikant bedring mens behandlingen pågår, men når den avsluttes kommer symptomene tilbake.[18] Dette skyldes at mange antibiotikatyper har en anti-inflammatorisk effekt og dermed forbigående kan dempe symptomer.[19] Det er ikke vitenskapelig dekning for at langvarig antibiotikabehandling virker bedre enn kortvarige kurer.[20] De alvorlige bivirkningene slik behandling kan medføre gjør at praksisen stort sett frarådes.[21] Det er rapportert om dødsfall knyttet til denne typen behandling [22], og Statens Helsetilsyn har også advart mot denne typen diagnostikk og behandling.[23] I tillegg til at behandlingen er farlig for den enkelte pasient er overbehandling med antibiotika også en trussel for folkehelsen fordi det medfører fare for utvikling av resistente bakterier.[24] Ettersom langvarig antibiotikabehandling av borreliose ikke er en anerkjent behandling, dekkes dette som regel ikke av helsemyndigheter eller helseforsikringer, noe som også kan bli svært kostbart for pasientene.[25]

I september 2013 ble autorisasjonen til den norske legen Rolf Luneng tilbakekalt av Statens helsetilsyn i det alt vesenligste grunnet foreskrivning av antibiotika og behandling som ikke var i tråd med god praksis for utredning, indikasjon, kombinasjon av antibiotika, dosering eller lengde av behandlingen. Luneng fikk samtidig tilsagn om begrenset autorisasjon.[26]

Smitte hos husdyr[rediger | rediger kilde]

Hund, hest, sau, storfe[27] og katt kan smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom. Parasitten kan overføres fra dyr til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.

Anaplasmose[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Anaplasmose

Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) forårsakes av bakterier innenfor slekten Anaplasma. Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau, hos sistnevnte kjent som sjodogg. De siste årene er derimot sykdommen også påvist hos mennesker.

Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Skogflåttencefalitt[rediger | rediger kilde]

Skogflåttencefalitt er hjernebetennelse (encephalitt) forårsaket av et flavivirus, kalt TBE-virus (såkalt tick borne encephalitis).

Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. Forekomsten av sykdommen er geografisk begrenset. I Norge har det vært noen få tilfeller i Mandal-området og på Tromøy (1997–2003), mens i Sverige finnes smittestoffet utbredt langs kysten av Østersjøen. I et rammet område vil kun en liten andel (0,1–5 %) av flåtten være bærere.

Symptomene er først influensalignenede med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter en symptomfri periode inntrer symptomer på hjernebetennelse, som kan være dødelig, hos omtrent en tredjedel av pasientene. Det er ingen spesifikk behandling, men forebyggende vaksine er tilgjengelig. Også dyr, som hund, kan smittes av viruset, men synes ikke å bli syke. Hos sau forekommer den beslektede sykdommen Louping ill, som i sjeldne tilfeller smitter til mennesker.

Tularemi[rediger | rediger kilde]

Tularemi også kjent som harepest, er forårsaket av bakterien Francisella tularensis. Sykdommen rammer i hovedsak ville dyr som hare og smågnagere, men kan overføres til mennesker. Den kan også overføres til sau, uten at det er kjente tilfeller av dette i Norge. Symptomene varierer med smittemåten. Innånding kan gi symptomer på lungebetennelse. Smitte gjennom mat og vann gir diaré, kvalme og magesmerter. Hudsmitte gir lokal hudbetennelse og hovne lymfeknuter, fulgt av feber, hodepine og brekninger.

Harepest krever medisinsk behandling og kan kureres med antibiotika.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abbott A (February 2006). «Lyme disease: uphill struggle». Nature 439 (7076): 524–5. doi:10.1038/439524a.
  2. ^ Kjelland m.fl.: Prevalence and genotypes of Borrelia burgdorferi sensu lato infection in Ixodes ricinus ticks in southern Norway, Scandinavian Journal of Infectious Diseases, Volume 42, Number 8, August 2010 , pp. 579-585(7), doi: 10.3109/00365541003716526
  3. ^ A Review of Death Certificates Listing Lyme Disease as a Cause of Death in the United States Oxford Journals
  4. ^ Ny flåttbakterie påvist i Agder besøkt 7. desember 2010
  5. ^ Bakken JS et al. Serological evidence of human granulocytic ehrlichiosis in Norway. Eur J ClinMicrobiol Infect Dis 1996; 15(10): 829–32
  6. ^ J. Rubel. Lyme Disease – Symptoms and Characteristics: A Compilation of peer-reviewed Literature Reports. http://www.lymeinfo.net/medical/LDSymptoms.pdfH
  7. ^ D. Hassler, I. Zöller, M. Haude, H. D. Hufnagel, H. G. Sonntag. Lyme-Borreliose in einem europäischen ndemiegebiet. Antikörperprävalenz und klinisches Spektrum. Dtsch. Med. Wschr. 117 (1992) 767-774
  8. ^ Ny flåttbakterie påvist i Agder besøkt 7. desember 2010
  9. ^ [1] Diagnostikk og behandling av Lyme-Borreliose
  10. ^ Lyme Inc. Forbes
  11. ^ Kan ha funnet metode for å avsløre borrelia-bakterier i blodet Aftenposten, 8. mai 2013
  12. ^ Antiscience and ethical concerns associated with advocacy of Lyme disease The Lancet
  13. ^ Ensidig og feilaktig om flått Dagbladet
  14. ^ Se opp for useriøse tester i borreliadiagnostikken Unilabs
  15. ^ Cellulære borreliatester Tidsskrift for Den Norske Legeforening
  16. ^ Chronic Lyme; diagnostic and therapeutic challenges Ljøstad U, Mygland Å. Department of Neurology, Sørlandet Hospital, Kristiansand, Norway
  17. ^ Chronic Lyme disease: in defense of the scientific enterprise PubMed
  18. ^ When Lyme Disease Lasts and Lasts New York Times
  19. ^ Infektionsläkarens syn på borrelia Dagens Medicin; Mats Reimers blogg
  20. ^ Fant ikke effekt av langvarig antibiotikakur ved borreliose Dagens Medisin
  21. ^ A randomized, placebo-controlled trial of repeated IV antibiotic therapy for Lyme encephalopathy American Academy of Neurology
  22. ^ Death from Inappropriate Therapy for Lyme Disease Oxford Journals
  23. ^ Veckotidningens borrelialäkare varnad efter skadlig antibiotikaförskrivning Dagens Medicin
  24. ^ Mekanismer for utvikling av antibiotikaresistente bakterier Tidsskrift for Den norske legeforening
  25. ^ Experter varnar för borreliabehandling SVT
  26. ^ Vedtak om tilbakekall av autorisasjon som lege – tilsagn om begrenset autorisasjon Statens helsetilsyn
  27. ^ 'Sykdom hos sau på flåttinfiserte beiter', Snorre Stuen Institutt for småfeforskning Norges veterinærhøgskole. [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Informasjon om flåttbårne sykdommer
Interesseorganisasjoner