Borrelia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Borrelia
Borrelia burgdorferi
Borrelia burgdorferi
Vitenskapelig(e)
navn:		 Borrelia
Norsk(e) navn: Borrelia
Hører til: Spirochaetaceae
Antall arter:
Habitat:
Utbredelse:
Delgrupper:

Borrelia er en fellesbetegnelse på over hundre forskjellige bakterier.[1] «Borrelia burgdorferi sensu lato» er samlebetegnelsen for flere spiroketarter fra borreliagruppen hvorav minst tre, B. burgdorferi sensu stricto, B. afzelii og B. garinii, er kjent for å være humanpatogene. De to siste dominerer klart i Norge og Sverige.[2]. Sykdommen som forårsakes av Borrelia kalles Lyme borreliose eller lymes sykdom.

Mikroben har et større dyrereservoar, muligens viktigst blant visse smågnagere, og overføres ved bitt av midddyret flått (Ixodes ricinus), ofte kalt «skaubjørn» eller «skaumann».

Innhold

[rediger] Hvor finnes borrelia

Lyme borreliose er et stort problem over hele verden. Det er nødvendig å forstå hvor utbredt denne infeksjonen faktisk er, for å få det virkelige perspektivet på sykdommen. Når en innser det virkelige omfanget, alvoret i sykdommen, og evnen den har til å spre seg, vil en være bedre rustet til å møte problemene med Lyme Borreliose. Ny forskning bekrefter at Lyme Borreliose finnes i alle deler av verden.[3][4]

Borrelia burgdorferi sensu stricto er den dominerende underarten som er årsak til Lyme Borreliose i USA, mens Borrelia afzelii og Borrelia garinii er medvirkende i de fleste europeiske tilfellene. I en rapport publisert i Afrika uttales: ”Lyme Borreliose er nå den mest vanlige vektoroverførte sykdommen i Europa og Nord-Amerika, men det foreligger data som viser at sykdommen finnes i Afrika også.” Forskere fant forskjellige stammer av Borrelia i flått i Tunisia og Marokko, inkludert stammene B. garinii, B. burgdorferi ss, og B. lusitaniae. Mer enn 40 publiserte studier beskriver Lyme Borreliose i Afrika.

Chile, Brasil, Argentina, Costa Rica, og andre land har rapportert isolerte, men økende, tilfeller av Lyme Borreliose. Det finnes en rekke studier som dokumenterer Lyme Borreliose i Sør-Amerika. Lyme Borreliose er en virulent bakterieinfeksjon som fortsetter å spres, verden rundt.

I Norge finnes borrelia i midder som vi har rundt hele kysten opp mot Nordland fylke. Skogflått er en av mange flåtter og har flere navn: bl.a. Skaumann, Skaubjørn, Hantikk. Det varierer mellom de forskjellige landsdeler hvor stor andel av flåttbestanden som har bakterien. Det varierer fra opptil 40-50% i områder rundt Oslofjorden, til en sjeldenhet i andre landsdeler.

Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og mennesker. Hvis flåtten er smittet av bakterien, kan den overføre bakterien til dyr eller menneske som den biter seg fast i for å suge blod. Selskapsdyr som katt og hund kan ha flått i pelsen, og parasitten kan overføres til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.

Undersøkelser av hantikk i Norge antyder at i enkelte områder kan opptil 60 % av flåttpopulasjonen være infisert med B. burgdorferi. [5]

[rediger] Symptomer

Det vanligste symptomet er et rødt utslett, ofte som en rund ring med lysere midtparti rundt flåttens bittsted. Utslettet kommer noen dager, av og til uker, etter flåttbittet. Utslettet brer seg utover og kan ligne litt på «ringorm» - dvs. et sopputslett. Utslettet forsvinner etter noen uker og klør vanligvis ikke. Men det er bare rundt 50 % av de som blir syke som får dette utslettet.[6][7][8][9]

Og undersøkelser har vist at bare 30-40 % av de med Lyme borreliose husker flåttbitt.[10][11] At pasienten ikke har merket noe flåttbitt, utelukker ikke borreliose.[12] Selv nymfene sprer sykdommen, og er så små (1–2 mm før blodmåltid) at bitt ofte ikke observeres.

Innledende symptomer kan være influensalignende, feber, hodepine og ansiktslammelse (Bells parese) som har en insidens på omtrent 11%[13]

Symptomer i den senere fase kan i tillegg til de tidlige være muskel-, ledd- og nakkesmerter, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, trøtthetsbesvær, leddbetennelse, synsforstyrrelser, overømfintlighet for lyd og lys, problemer å finne ord, forvirring og desorientering, forverrelse av symtpom ved stress, lette tilfeller av hjernehinnebetennelse, forskjellige utslett og svært mange andre plager.[14][15]

Ubehandlet lyme borreliose kan måneder eller år etter bittet utvikle irreversible nerveskader eller kroniske leddforandringer med smerter og nedbryting av bein og brusk. Lyme borreliose kan være en viktig differensialdiagnose ved artritt, karditt og andre nevrologiske tilstander.

[rediger] Diagnose

Diagnosemetoder ved Lyme borreliose er omstridt. I Norge diagnostiseres det vanligvis ved at man tar blod eller spinalvæske og tester for antistoffer ved såkalt ELISA test sammen med klinisk undersøkelse. Spesialister mener at Lyme borreliose først og fremst diagnostiseres ved klinisk undersøkelse[16] og at ELISA metoden ikke lenger er en kvalifisert diagnosemetode for denne sykdommen. Den danske forskeren Marie Krohn, hevder at ELISA metoden kun finner 25 % av de reelt syke pasientene. Nyere norsk forskning har vist at bare 14-50% tester positivt ved tidlig sykdom [17]

Enkelte mer avanserte laboratorier bruker i dag en metode som kalles Western blot. En annen metode som brukes i enkelte land som USA, kalles Bowen-metoden. Mange nordmenn og svensker reiser til f.eks. Augsburg i Tyskland for testing og behandling[18]. Brorson beskriver forskjellen mellom ELISA og Western blot slik: «Elisa-testen viser en blanding av mange typer antistoff som dannes mot bakterien. Noen av disse er ikke spesifikke og kan dannes av andre mikroorganismer. En god Western Blottesten, derimot, viser de ulike typer antistoffer og ut fra deres egenart kan en avgjøre om det foreligger en borreliainfeksjon.»[19]


Folkehelseinstituttets mangeårige flåttekspert, Reidar Mehl, mener hans tidligere arbeidsgiver ikke tar flåtten på alvor og mangler ekspertise på flåttbårne sykdommer. Han hevder legene henger seg opp i til dels upålitelige blodprøver. Han har også deltatt i et EU-prosjekt om borrelia, og mener Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder kunnskap om borreliainfeksjoner.[20]


På grunn av utilstrekkelige analysemetoder og manglende kunnskap om borreliose, hevder enkelte spesialister at mange med Lyme borreliose blir feildiagnostisert med fibromyalgi syndrom og/eller kronisk tretthetssyndrom også kalt ME.[21] Se bioingeniør og høgskole førstelektor Brorsons artikkel om boreliose som den store sykdomsimitatoren.

[rediger] Behandling

Lmye borreliose behandles med antibiotika. Omfanget og lengden av behandlingen er omstridt. I Norge gis det vanligvis ca to uker antibiotikabehandling etter positiv diagnose. Enkelte spesialister gir antibiotika også ved mistanke om borreliose. Internasjonale spesialister som Dr. Burrascano anbefaler minst 6 ukers antibiotikabehandling og også høyere doser enn det som har vært tradisjonell behandling ved tidlig sykdom.

Flere norske undersøkelser har blitt gjort på prognoser, hvor det kommer frem at mellom 33% og 48% blir helt friske etter behandling. [22] Dette er i all hovedsak ved tidlig sykdom. Ved sen sykdom er det langt verre.[23]

Spesialister på borreliose i Norge har uttalt at det kan se ut som om det kreves flere kombinasjoner av antibiotika for å drepe hele syklusen. Når bakterien først har satt seg, er den vanskelig å bli kvitt.


[rediger] Eksterne lenker

Informasjon om borrelia og sykdommen borreliose

Småfesidene

Behandling
Annet

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/Taxonomy/Browser/wwwtax.cgi?id=138
  2. ^ www.nevrologi.no/asset/39108/1/39108_1.ppt
  3. ^ Spredning på verdensbasis
  4. ^ Hvor finnes borrelia
  5. ^ Hantikk - Smittespreder for fe og folk av Snorre Stuen, Institutt for Småfeforskning, NVH, Sandnes.
  6. ^ bioingeniør og høgskole førstelektor Brorson
  7. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1606475
  8. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9617706
  9. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9617704
  10. ^ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:55929::1:5800:75:::0:0
  11. ^ http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=757153#note3
  12. ^ http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00003/ik-2737_3321a.pdf
  13. ^ http://lymenet.info/literatur/steing.htm
  14. ^ http://www.borreliose-gesellschaft.de/Texte_und_Empfehlungen/Empfehlungen.pdf
  15. ^ http://lyme.no/index.php?option=com_content&view=article&id=9&Itemid=12&limitstart=1
  16. ^ http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00003/ik-2737_3321a.pdf
  17. ^ http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/172514
  18. ^ Forum for borreliose
  19. ^ http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.5861059
  20. ^ Artikkel i Aftenposten
  21. ^ http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/133872
  22. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18567539
  23. ^ http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=757153#note3
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Borrelia»
Personlige verktøy
Opprett en bok