Eternal Darkness: Sanity's Requiem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eternal Darkness: Sanity's Requiem
Utvikler Silicon Knights
Utgiver Nintendo
Plattform Nintendo Gamecube
Utgivelse NA 24. juni 2002
JP 25. oktober 2002
EU 1. november 2002
AU 7. november 2002
Sjanger Psykologisk skrekk
Modus Enkeltspiller
Aldersgrense ELSPA: 15+
ESRB: Mature (M)
Mediaformat GameCube Optisk Disk
Systemkrav 15 minneblokker

Eternal Darkness: Sanity's Requiem (ofte forkortet til Eternal Darkness) er et psykologisk skrekk-spill utviklet av Silicon Knights og utgitt av Nintendo til Nintendo GameCube. I Europa ble spillet utgitt den 1. november 2002. Historien i spillet er en hybrid av diverse H.P. Lovecraft-elementer; til tross for dette er det ikke en direkte tilpasning av hans eller andres verk. I likhet med både Resident Evil og Alone in the Dark foregår handlingen i et tilsynelatende normalt hus på Rhode Island (bostedet til Lovecraft).

Spillmekanismer[rediger | rediger kilde]

Tidsepoker[rediger | rediger kilde]

Eternal Darkness skiller seg ut fra andre spill i sin sjanger med at du kan spille som folk fra forskjellige tids-epoker, man kan lese gjennom skrifter man finner for å så å spille som figuren i historien, en slags «historie inni historie». Et virkemiddel spillet ofte benytter er en form for déjà vu-effekt. For eksempel en figur trenger å spille en sang på et pipeorgel for å åpne ei dør. Senere i spillet, da som en annen figur, er man nødt til å spille nøyaktig samme sang, bare at denne gangen blir det gjort på et piano. Med andre ord spillet forventer at spilleren har god hukommelse.

Sinns-effekter[rediger | rediger kilde]

Det som kanskje er mest spesielt med spillet er «sanity» (Norsk: mental helse) og «Sanity-effects», (norsk: Sinns-effekter). Sannsynligheten for at disse inntreffer er styrt av et meter fylt opp med grønn væske, jo mindre grønn væske det er i det, jo større sannsynlighet er det for at figuren kan oppleve «galskap» og få hallusinasjoner eller høre lyder. Figuren mister mental helse hvis figuren opplever en intens situasjon eller ser en fiende, figuren blir dermed redd og mister mer og mer av sin sinnsbeherskelse. For å få tilbake sinnet må man tilintetgjøre fiender eller fylle på sinnet med magi. Blir det virkelig alvorlig kan det til slutt gå ut over figurens helse. Nintendo har faktisk patent på sinns-effekt mekanismen.[1]

De fleste sinnseffektene er humoristiske og har en viss form for selv-ironi, men det finnes også effekter som er beregnet for å skremme spilleren. Ingen av sinnseffektene skjer, man mister hverken helse, magi eller lagret data. Noen av sinns-effektene er scenario-eksklusive, for eksempel man kan ikke høre en telefon i et scenario som foregår i middelalderen. Sinns-effekter figuren kan oppleve inkluderer (men er ikke begrenset til)

  • Lyder av skritt eller banking på dører. I begge tilfellene blir det sterkere og sterkere.
  • En gråtende kvinne og et gråtende barn. Av og til kan man høre et knivblad som blir slipt, samt en ond latter.
  • Høye redselskrik av barn og kvinner under tortur.
  • Telefon som ringer.
  • Bilder og maleri blir forandret, for eksempel et idyllisk europeisk landskap blir til et landskap fra helvete.
  • Figuren sprenger overkroppen om man bruker magi.
  • Et scenario kan slutte i en «cliffhanger», der det blir reklamert for en fiktiv oppfølger til Eternal Darkness.
  • Figuren mister hodet sitt, plukker det opp og siterer William Shakespeares Hamlet (teaterstykket) med å si «Å være eller ikke å være, det er spørsmålet».
  • Statuer snur seg etter figuren, blir tilbakestilt om figuren står foran statuen.
  • Figuren synker ned i gulvet på samme måte som i kvikksand.
  • Blod renner ned fra veggene og\eller taket. Blødningen øker ved angrep mot veggen.
  • Figuren går i taket.
  • Insekter samler seg på innsiden av skjermen.
  • Figuren krymper eller vokser etter å ha steget inn i et rom.
  • Lyden forsvinner og et falskt "volume"-meter dukker opp og dempes.
  • Bildet forsvinner og rare lyder kommer som indikerer på at du blir banket opp.
  • Det kommer en "reklame" hvor Alex snakker med spøkelset til Edward mens hun leser "Tome Of Eternal Darkness", hvor Edward overbeviser Alex om at mørket er godt. Dette skjer flere steder i spillet, og Edward blir mer og mer voldelig ettersom hvor langt du er i spillet.
  • Figuren blir transformert til en zombie som mister kroppsdelene etterhvert.
  • Figuren mister kroppsdeler og dør.
  • Rommet er fullt av kjempesmå zombier og "Horrors" som dør hvis du tråkker på dem.
  • Når du stiger inn i et rom, kommer det en gjeng zombier som forsvinner hvis du angriper dem.

Etter effektene kommer det et kraftig lys-glimt og figuren roper "this isn't happening!" (dette skjer bare ikke!)

Forskjellig oppsett[rediger | rediger kilde]

Eternal Darkness tar kraftig avstand fra et sikte-oppsett som har dukket opp i en mengde tredjeperson-spill, sikte-oppsettet i slike spill gjorde at det var begrenset hvor mye frihet man hadde når man siktet, man kunne enten sikte opp, ned eller i midten. I dette spillet har man et helt forskjellig siktesystem, man kan sikte individuelt på hode, armene eller torsoen til fienden, for på den måten å gi mest mulig skade. Tidligere skrekk-spill har også benyttet seg av 2D bakgrunner, eller såkalte «Pre-rendered Backrounds». 2D-bakgrunner kan gjøre slik at man kan få optimal grafikk i spillet på bekostning av vinkler, «vanlig kamera» fungerer på motsatt måte. Eternal Darkness sitt kamera er blanding av de to nevnte kameraene kameraet følger på en måte etter figuren i et slags «fugleperspektiv» samtidig som det hele tiden er låst i èn posisjon.

Magick[rediger | rediger kilde]

En ting som ofte er blitt forbundet med rollespill er også med i dette spillet, nemlig at man kan bruke magi. Dette overrasket mange spillere, siden de kunne ikke forstå hva et slikt element hadde med dette spillet å gjøre. Magien blir brukt til blant annet å forsterke ting, sette opp skjold eller for å angripe fienden direkte. For enhver formel man bruker så blir det brukt magi. Magien er merket med en blå beholder som viser hvor mye magi man har igjen. For å lære nye trylle-formler så må man finne såkalte runer. Ulikt tradisjonelle runer så utformer disse et vokabular fremfor et alfabet. For å benytte seg av runer så trenger man en «magi-sirkel» for å kunne plassere runene. Man må minimum ha en sirkel det er plass til tre runer i for å kunne trylle. En formel blir nemlig bygget opp på samme måte som en setning, av ett verb, ett adjektiv og ett substantiv. Etterhvert vil man finne større sirkler og blir da istand til å gjøre mer avanserte (og dermed kraftigere) formler. Alle formler står nedskrevet i diverse pergament man finner rundt omkring i spillet, dersom man mangler nødvendige runer som står i pergamentet så vil ikke formelen fungere.

En hver formel blir kastet i en guddom sitt navn, enten i Ulyaoth, Xelotath eller Chattur'gha. De 3 gudene har et «stein, saks og papir» oppsett, for eksempel Ulyaoth er sterkere enn Chattur'gha, men Ulyaoth er til gjengjeld svak mot Xelotath som igjen er svak mot Chattur'gha. Det går også ann å finne en «fjerde gud», Mantorok. Mantorok funker på den måten at den er «nøytral», du kan for eksempel sende en prosjektil mot enhver fiende uten at prosjektilet blir svakere, til gjengjeld så blir den ikke mye sterkere heller. Den fjerde guddommen er forøvrig ikke «nødvendig» for å komme igjennom spillet, men den gjør det adskillig lettere.

Ancients (de urgamle)[rediger | rediger kilde]

Ulyaoth: (stemme av Richard Doyle), hvis makt fokuserer på magi og dimensjonal forflytninger. Hans skapninger er farget blå, og de spesialiserer seg på magisk skade. Ulyaoth's form minner om en manet med en rød kule i kjernen.

Chattur'gha: (stemme av Greg Eagles), hvis makt fokuserer på fysisk styrke og menneskekroppen: hans tropper er farget røde, og har sterk fokus på fysisk angrep og utholdenhet. Chattur'gha er krepsdyr-liknende i utseende, og har to store klør.

Xel'lotath: (stemme av Kim Mai Guest og Jennifer Hale), hvis makt fokuserer på psyken og galskapen: hennes undersåtter er farget grønt, og har en makt til å påvirke psyken til mennesket. Xel'lotath har en ål-liknende underkropp, med fire slanke armer koblet til en torso med et stort øye i midten.

Mantorok: er beskrevet som "Likenes Gud» og «Guden av Kaos», og er den eneste Ancient kjent for å ha en fysisk tilstedeværelse på jorden. Dens undersåtter er farget sort og dens magi er lilla. Mantorok synes å være i en posisjon av mindreverdighet til de andre Ancients (dens skapninger er svake, skjelettlignende zombier), på grunn av en kraftig bindende formula fra Pious. Den er imidlertid beskrevet som "Ancients Oppasser", og opprettholder likevekt mellom de tre andre Ancients, slik at de er nødt til å bekjempe og ødelegge hverandre. Mantorok er en massiv kjøttklump med utallige øyne og munn. Veggmaleriene av tempelet hans avbilder det som en gang har en mer definert, men fortsatt veldig grotesk form.

Ancients skapninger[rediger | rediger kilde]

Alle Ancients skapninger er forskjellige slik at du kan se hvilken Ancient den tilhører; en liten skorpionliknende skapning såkalt "Trapper"(den kan sende deg til Trapper-dimention hvis du er innenfor en hvis radius) , de mer mennesklige zombiene og de store fryktingydende, trehodete "Horrors". Det finnes også skapninger med tilnavnet "blotter" som er en stor flaggermus liknende skapning som stikker deg og lager en zombie ut av ditt blod, og kan bare skades når den "blotter" seg.

Ulyaoth's skapninger er blå og stjeler litt magi når de skader figuren. Trapperen er gjennomsiktig og vannaktig, zombiene likner druknede menneskeofre uten øyne eller munn, hvis du skader dem uten å fjerne hodet, vil de samle energi (særlig flere av samme slag) og sprenge seg selv samt deg hvis du er for nær. Horroren er blind og kan bare finne deg hvis du lager lyder (du kan liste deg ved å holde inne X-knappen).

Chattur'gha's undersåtter er røde og likner flådde mennesker, de kan gjenskape avhogde lemmer samt hodet hvis du bruker for lang tid mellom angrepene og de reiser seg opp igjen hvis de ligger nede og du ikke tar "finish him". Trapperen er rød og blodig, zombiene er mennesker uten hud og Horroren ser ut som at den er satt sammen av menneskerester.

Xel'lotath's tropper er er grønne og sumpliknende, og kan bruke avhogde kroppsdeler, selv hodet. disse trekker også ekstra mye "sanity" når de ser på deg, men du får ekstra mye tilbake ved "finish him". Trapperen likner et sumpvesen, zombiene ser ut som mumier som har tatt et bad i sumpen og Horroren ser ut som et jordbær som har ligget bak kjøleskapet et par måneder.

Mantorok's vesener er enkle svake zombier (bare zobmier fordi du ikke kan velge den som hovedretning) som er god trening for nybegynnere. Zombiene ser ut som brente skjeletter, og de tåler svært lite. Det skal være mulig å finne Mantoroks rune i tempelet som Dr. Edwin Lindsey ved å bruke Trapper i en liten åpning du finner FØR du får Trapperscrollen, og må gå tilbake for å få den.

Scenario[rediger | rediger kilde]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Handlingen finner sted på fire forskjellige steder, selv om spillet hopper fram og tilbake i tid så foregår kapitlene på hvert sted i denne rekkefølgen.

Ehn'gha[rediger | rediger kilde]

Ehn'gha er mørkets by. Det er her kjernen til alt ondt er. Byen er under Roivas Mansion og det er grunnen til at huset er fullt av zombier og Edward's død. Ehn'gha har blitt "utslettet" 2 ganger. Edward gjorde det først, men kraften var ikke stor nok, så bare monstrene i byen ble utryddet. Det sakket ned planen til Pious. Alex gjør det seinere og hun lyktes, men denne gangen var planen ferdig og bare å ødelegge ehn'gha var ikke nok.

Figurer[rediger | rediger kilde]

  • Pious Augustus (26 f.Kr.) – en Romersk Centurion, i slutten av 20 årene. Pious er med i en krig mot midtøsten, da han plutselig snubler over en ruin. Han blir påkalt av en mystisk stemme som lokker ham inn i ruinen. Inne i den samme ruinen finner han ett essens av en gud. Denne essensen tar over og ødelegger ham, Pious blir dermed spillets hoved-antagonist.
  • Karim – (565) en Persisk sverd-mester, sendt dypt inn i ørkenen av sin elskede, Chandra, for å lete etter en legendarisk skatt (uvitende om at skatten i virkeligheten er et essens). Chandra begynner å bli utålmodig og blir dermed mindre og mindre «lojal», hun søker trøst hos en annen mann, men en av konene hans blir sjalu og dreper henne. Chandra dukker opp som et spøkelse og advarer Karim om hva essensen virkelig vil, og overtaler ham til å gjøre et offer for å beskytte relikvien. Karim lar seg, noe motvillig, overtale slik at han og Chandra kan beskytte gjenstanden mot inntrengere.
  • Anthony – (814) en Frankisk budbringer for Karl den store. Anthony får beskjed om å sende et dokument til keiseren, av ren nysgjerrighet åpner han det. Dokumentet er forhekset med svart magi og absorberer livskraften hans. Han prøver å advare keiseren om at noen planlegger å drepe ham, han kommer for sent og oppdager at keiseren allerede er blitt drept. Paul finner senere Anthony, drøyt seks hundre år senere i sitt kapittel, der han har gjenoppstått som et zombie-lignende vesen styrt av mørke krefter. Paul gjør slutt på Anthonys lidelse og ber en bønn for ham.
  • Ellia (1150) – Ei Kambodsjansk danser og slavinne for Suryavarman II. Etter å ha lest «boken om Eternal Darkness» lengter hun etter eventyr. Hun blir «valgt» til å gjemme Mantorok sin essens inni seg, for å beskytte det mot fiender som vil misbruke dens kraft. Hun blir drept av Pious, men hun forblir «halv-levende» på grunn av essensen. Åtte hundre år senere overgir hun hjertet til arkeologen Edwin Lindsey.
  • Roberto Bianchi (1460) – En reisende veneziansk artist og arkitekt. Livet hans blir snudd da han blir tatt til krigsfange. Blir tvunget av en krigsherre (som man tidligere finner ut er Pious i forkledning) til å forsterke fundamentet til et monument. Han møter på spøkelse til Karim, som overrekker essenset til Bianchi, i håp om at han vil vokte det like godt som han har gjort. Bianchi prøver å overtale krigsherren og hans sammensvorne mot å fortsette byggingen, med å si at området et infisert av djevelske fiender, dette er dessverre til ingen lykke. Bianchi blir sammen med et hundretalls mennesker kastet ned i en søyle der han blir begravet levende.
  • Paul Luther (1485 – en fransiskansk munk, på en pilgrimmsreise for å se en hellig-relikvie, Judas Taddeus' hånd. Han blir mistenkt for å ha drept en munk, Broder Andrew, og blir satt i varetekt. En vaktmester befrir ham og hjelper ham med å finne Andrew sine utrevne dagbok-sider, for på den måten å finne ut hvem som virkelig drepte ham. Man finner dermed ut at Andrew ble drept for å beskytte den hellige-relikviens hemmelighet; det fantes ingen hellig relikvie, det var bare et falsk rykte laget for å lokke folk inn i katedralen for å på den måten «mate» en djevelsk «vokter». Etterhvert som Paul går dypere og dypere inn i katedralen finner han en statue av vaktmesteren, for å komme videre blir han nødt til å «drepe» den ved å stikke en dolk igjennom den. Idet han gjør det hører han et smerte-skrik. Inne i neste rom finner han vaktmesteren, spiddet av en lignende dolk. Han er nå klar over at han må konfrontere fienden, men blir drept momentant av vokteren.
  • Maximillian Roivas (1760) – en rik doktor, bosatt i et kolonisert Rhode Island. Max er stamfar for både Alex og Edward. Han har nettopp arvet en herregård etter sin far, Aaron, men mener det er noe tvilsomt med huset, noe som gjør at han begynner å bli hysterisk. Max finner senere ut en grusom sannhet, at det ligger en by (med navn «Ehn'gha») bebodd av grusomme skapninger under huset. Han møter på en kraftig fiende han såvidt klarer å drepe, han innser da at han ikke kan klare dette alene. Han prøver derfor å advare verden mot dette, men ingen hører og han blir istedet sendt til et galehus. Man finner senere ut at Max drepte fire av hans tjenere, på grunn av økende paranoia. Det blir hintet at det bare var èn av dem som var en fiende i forkledning.
  • Peter Jacobs (1916) – en journalist, under Første Verdenskrig, en mann med lettere skader som ligger i et felt-sykehus inne i en katedral. Han begynner å merke en uro, og finner ut at stadig flere folk forsvinner ut av sengene sine (det vil si at de dør). Peter utforsker katedralens underetasje og oppdager at katedralen er bosted til en vokter. Han finner vokteren, beseirer den og tar vare på gjenstanden den passet på. Han beholder den i mange år, før han overrekker den til Edward.
  • Edward Roivas (1952) – en Klinisk psykologi og bestefar til Alex. Han blir ledet til «boken om Eternal Darkness» av Max sitt spøkelse. Plutselig, blir tjenerne hans angrepet av en vampyr. Edward tar og dreper den, samt «utrydder» alle skapningene i Ehn'gha med å bruke en enorm «jag bort magi»-formel (ved hjelp av et tårn). Blir senere drept av en «svakere vokter».
  • Dr. Edwin Lindsey (1983) – en arkeolog som utforsker et tempel i Kambodsja, med hjelp av Paul Augustine, en mystisk figur. Paul Augustine avslører at han er Pious Augustus og prøver å forråde Lindsey, men Lindsey flykter og finner Mantoroks essens. Gir den senere til Edward Roivas. Er en av de få figurene som ikke dør en tragisk død.
  • Michael Edwards (1991) – en Kanadisk brannmann, i ettertiden av Gulfkrigen. Mike har som jobb å slukke oljebrønner som er blitt satt fyr på av Irakiske-tropper. En eksplosjon i en oljebrønn fører til at han blir fanget i «den forbudte byen». Han får et essens av Robert Bianchi sitt gjenferd. Mike får i beskjed at han må å sprenge hele ruinen med hjelp av noen plastikk-eksplosiver. Han lykkes og noen få år etter dette overrekker han en pakke til Dr. Roivas, grunnen er at Mike tror at han vil snart bli drept av de «forhistoriske» (han er i live siste gang spilleren ser ham). Det er ukjent hva som var i denne pakken, siden essenset og et magisk våpen Mike fant var sendt til Alex Roivas i en umerket og fort pakket pakke, lagt inne på gulvet i huset. Boken om Eternal Darkness trenger derimot ikke å bli sendt siden Alex har den allerede.
  • Alexandra «Alex» Roivas (2000) – en student som studerer på et amerikansk college i Washington. Hun er spillets hovedprotagonist, hun etterforsker sin bestefar grusomme død og etter å ha lette etter spor, finner hun «boken om Eternal Darkness». Hun leser om fortidens kamp mot mørke krefter og planen om å forhindre Pious fra å mane fram sin hersker. Hun beretter spillet sin avslutning.

Spillet foregår ikke i kronologisk rekkefølge, men i den øvrige listen blir det rangert slik det egentlig skal gjøres, med et årstall ved siden av som viser når det foregår. Sett bort ifra Alex sine handlinger mellom og begynnelsen av kapitlene, diverse filmsekvenser mellom kapitlene og den siste kampen der majoriteten av figurene vender tilbake som spøkelser, så er rekkefølgen spilleren kontrollerer en figur i denne rekkefølgen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Spillet er sentrert rundt hovedpersonen, Alexandra «Alex» Roivas. Hun blir vekket opp sent på natten av at en i politiet ringer henne og spør om hun kan komme bort til bestefaren sitt herskapshus. Alex reiser bort med en gang og oppdager at det har hendt en mordscene der. Politimannen viser henne et lik og spør Alex om det er hennes bestefar. Hun bekrefter at det er bestefaren sitt, men blir sjokkert over at politiet ikke kan bruke andre måter å bekrefte slik på. Ifølge politimannen er det ikke mulig ettersom liket «verken har hode eller rester etter det». Han sier han «aldri har sett noe lignende», og innrømmer at det som har hendt er «pussig», men sier at det ikke er stort å opklare med saken. Frustrert over politiets inkompetanse og fast bestemt på å finne årsak til hvorfor, og hvordan dette kan ha hendt etterforsker hun dødsfallet til bestefaren på egenhånd.

Etter å ha utforsket huset til den avdøde bestefaren i en lengre periode, oppdager hun et hemmelig rom der det ligger ei makaber bok, «The book of Eternal Darkness» (Norsk: «Boken om det Evige Mørket»). Boka er bundet sammen av menneskehud- og bein, og er full av mystiske nedtegnelser. Hun oppdager straks at bestefaren sannsynligvis har hatt kunnskap om dette rommet og at han kan ha tilbragt lang tid i det. Alex innser derfor at dette kan være en ledetråd i mysteriet. Av rein nysgjerrighet setter hun igang med å lese gjennom boka, på jakt etter svar som kan hjelpe henne i etterforskingen.

"The Book Of Eternal Darkness[rediger | rediger kilde]

"The Tome" er en bok basert på ondskap. Alle figurene i spillet får tildelt "Tome", og de kommer som en statue inn i "Redselens og Skrikenes Tome Rom". Alle som har dødd under tjeneste kommer hit. Alex er den siste som får boka og hennes bestefar, Edward, har gjemt alle sidene rundt om i huset på Herregården. Etterhvert som du finner disse fortellingene, begynner et nytt kapittel. I hvert kapittel lærer du noe som er hjelpsomt for å få neste side i "Tome".

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Eternal Darkness var opprinnelig planlagt til GameCubes forgjenger, Nintendo 64, men utviklingen ble flyttet over på GameCube etter at Nintendo 64 var i ferd med å gå ut av produksjon.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Omtaler
Publikasjon Poengsum
1UP.com 8 av 10
IGN 9,6 av 10
Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings 90 % (basert på 28 anmeldelser)
Metacritic 92 av 100 (basert på 41 anmeldelser)

Kritisk sett var spillet en suksess både blant spillere og anmeldere. Spillet har per mars 2008 en gjennomsnittspoengsum på 92 % hos Metacritic. Eternal Darkness solgte få eksemplarer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Patent 6,935,954. [1] Sist besøkt 12 Mars, 2008.