Dysauxes ancilla

Dysauxes ancilla
Dysauxes ancilla
Nomenklatur
Dysauxes ancilla Linnaeus, 1767
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Praktfly
Slekt		Dysauxes
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Mellom-Europa, øst til Tyrkia og Ural

Dysauxes ancilla er en sommerfugl i delgruppen Syntominae, i familiegruppen bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende

Dysauxes ancilla har brunlige framvinger. På hver vinge er noen gjennomskinnelige lyse gulhvite flekker. Flekkene er vingeskjell uten farge. Vingespennet er mellom 20 og  25 millimeter.

Hanner har to nokså store tydelige flekker like ved siden av hverandre og en liten flekk ved siden av disse. Bakvingene er ensfarget brunlige, men litt lysere bak, innved kroppen. Bakkroppen er normalt smal bakover og oransje med en liten svart flekk på oversiden av hvert ledd.

Hunner har tre nokså store tydelige flekker like ved siden av hverandre og en liten svak flekk mellom disse. Kroppen er forholdsvis tykk bakover og oransje med en liten svart midtlinje på oversiden av leddene.

Levevis

Dysauxes ancilla finnes på soleksponerte, tørre steder, gjerne der det er noe sandholdig jord. Den foretrekker litt bergknauser og åpent busksatt terreng. Flygetiden er i juni og juli. Den er både natt- og dagaktiv og flyr ofte livlig ettermiddagen.

Hunnen legger mellom 150 og 200 egg rett på næringsplanten, eggene legges enkeltvis.

Larvene vokser seint, og er behåret med brune hår på siden og lengre mørke hår på ryggsiden. Den overvintrer i sitt andre stadium, ca. tre millimeter lang. Utvokst blir den ca. 2 centimeter lang.

Dysauxes ancilla tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Utbredelse

Den er utbredt i Mellom-Europa fra Frankrike østover til Hellas, ved Svartehavet og nordre Tyrkia. Den mangler sør på Balkan. Den finnes videre nord til Polen og mot Ukraina og Ural. Den finnes såvidt inn i det sørøstlige Sverige.

Navnet

Det latinske navnet Dysauxes betyr langsomtvoksende, og slekten har trolig fått navnet fordi larven overvintrer. Navnet ancilla betyr tjenestejente. På svensk heter den fönstervingespinnare.

Systematisk inndeling

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe Apoditrysia
    • gruppe storsommerfugler
      • gruppe / overfamilie Noctuoidea
        • familie bjørnespinnere (Arctiidae)
          • underfamilie / delgruppe Syntominae
            • Dysauxes ancilla (Linnaeus, 1767) – ikke i Norge, men finnes i lengst sørøst i Sverige.

Kilder

• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-toftsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2

Eksterne lenker

• (en) Dysauxes ancilla i Global Biodiversity Information Facility
• (sv) Dysauxes ancilla hos Dyntaxa
• (en) Dysauxes ancilla hos Fauna Europaea
• (en) Dysauxes ancilla hos NCBI
• (en) Kategori:Dysauxes ancilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Dysauxes ancilla – detaljert informasjon på Wikispecies