Dvergsaksedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergsaksedyr
dvergsaksedyr  Foto: Whitney Cranshaw, Colorado State University, Bugwood.org
dvergsaksedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Labia minor
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Dvergsaksedyr
Hører til: dvergsaksedyr,
saksedyr,
insekter,
leddyr
Habitat: på jordoverflaten, i kompost og lignende.
Utbredelse: Europa, Asia, Amerika og Australia.
I Norge nord til Nord-Trøndelag, men mangler på hele vestlandet.

Dvergsaksedyr (Labia minor (Linnaeus, 1758)) er et insekt i ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i kompost og lignende steder. Navnet kommer av «tangen» eller saksen bak på kroppen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Dvergsaksedyr er lite, gulbrunt. Hodet er svart, antenner og bein er mer gulaktige. Kroppen har korte hår. Lengden er 4-6 millimeter, hunnen er generelt noe større enn hannen. Dvergsaksedyr har velutviklede vinger, de er gode flygere og flyr gjerne. Vingene er membrane (gjennomskinnelige) flyvevinger som ligger sammenbrettet under de små dekkvingene, hvor de gjerne stikker litt fram. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass.

Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Den er forholdsvis liten og peker rett bakover. Hos hannen er den svakt krummet. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem.

Dvergsaksedyr er mindre enn de andre norske artene av saksedyr, omtrent halvparten så lange. Noen ganger kan dvergsaksedyret forvekslet med nymfer av de andre norske artene, men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen.[1]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dvergsaksedyr lever i kompost og andre steder med mye råtnende organisk materiale. De er funnet i hønsehus. Dvergsaksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. De voksne dvergsaksedyrene er gode flyvere som kan fly over lengre strekninger. De flyr helst i varmt vær, er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg [1].

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren i kompost med forholdsvis høy temperatur og fuktighet, i de varmeste indre deler hvor det er mellom 18-25 °C. Eggene klekkes etter 7-12 dager. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i to til tre uker. Tiden det tar fra eggleggning til fullt utviklet voksent insekt, varierer med temperaturen i komposten. I varm kompost er den er omtrent tre måneder og ved lavere temperatur lengre.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Systematikken følger Fauna Europaea.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and and Northern Europe 3rd Ed. Collins Field Guide. 320 sider. ISBN 0 00 219918 1
  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]