Saksedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saksedyr
Saksedyr
Saksedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dermaptera
De Geer, 1773
Norsk(e) navn: saksedyr, klypedyr
Hører til: vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: ca. 1800 i verden
3 i Norge
Habitat: på jordoverflaten
Utbredelse:  ?
Delgrupper:

Saksedyr (Dermaptera) er en orden innen insektene. Det finnes tre arter i Norge, og i verden ca. 2 000 arter fordelt på ti familier i tre underordener. De lever vanligvis noe bortgjemt, under steiner og bark.[1]

Navnet kommer av «tangen», «kloa» eller «saksen» på bakkroppen. Mange kaller saksedyr for klypedyr.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De norske artene er ca. 10 –12 mm lange, eller noe kortere. Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Den brukes til forsvar, til å fange byttedyr med og under parringsleken. Selv om tangen er skremmende, er den ikke kvass, og et saksedyr kliper heller ikke særlig hardt. Saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem[1].

Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Det finnes også saksedyr som er helt vingeløse, mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger for å få plass til å kunne skjules av dekkvingene[1]. Saksedyr bruker vingene svært sjeldent til å fly med, muligens på grunn av den kompliserte bretteteknikken.

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene.
Bildet viser fra venstre: Egg, nyklekt, vekst mellom hvert hudskifte.
Undersøkelser har vist at vingene må brettes opp mot førti ganger.[2]
Saksedyr bruker «tangen» på bakkroppen til blant annet å fange byttedyr. Den er helt ufarlig for mennesker.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Vekst skjer ved hudskifte, vanligvis skjer hudskiftet fem ganger før saksedyret er voksent og kjønnsmodent (imago).

Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter at hunnen passer avkommet. De både mates og det holdes rent[1].

Nyttig liten hjelper i hagen[rediger | rediger kilde]

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. Men mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller bli med dagens avis opp av postkassen.

Rykter og misforståelser[rediger | rediger kilde]

En utbredt misforståelse er at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten, for å bite hull på trommehinnen. Dette er ikke tilfelle. Sannheten er at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen, leter de opp et fint sted å oppholde seg. Derfor finnes de i postkasser, blomster og mange flere steder. I enkelte tilfeller vil de også komme seg inn i hus.

Systematisk inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

Saksedyr er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera). Systematikken følger Fauna Europaea.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hansen, L.O. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. - besøkt 18.mars 2012
  2. ^ Chinery, M. 1993.
  3. ^ Dermaptera - Fauna Europaea besøkt 18.mars 2012
  4. ^ Lock, Koen. 2007.
  5. ^ Galvagni A. 1994.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and and Northern Europe 3rd Ed. Collins Field Guide. 320 sider. ISBN 0 00 219918 1
  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108
  • Galvagni A. 1994. Chelidurella guentheri specie nuova dell’Europa centrale e della Norvegia Sud-orientale (Insecta Dermaptera Forficulidae). Atti Accad. Rov. Agiati, Cl. Sci. Mat. Fis. Natur. Ser. VII, Vol. III, B, 243(1993): 347-370
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Dermaptera – bilder, video eller lyd