Dvergsaksedyr (familie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergsaksedyr
Dvergsaksedyr (familie)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Spongiphoridae,
Labiidae
Norsk(e) navn: dvergsaksedyr (familie)
Hører til: saksedyr,
insekter,
leddyr
Antall arter:  ? i verden
fem i Europa
en i Norge
Habitat: på jordoverflaten
Utbredelse: I Norge nord til Nord-Trøndelag, men mangler på vestlandet
Delgrupper:

Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes en art i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i kompost, under stener og bark.

Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Artene i familien dvergsaksedyr er små, under 15 millimeter. Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet som hos artene i familien bredfotsaksedyr. Dvergsaksedyr har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass.[1]

Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Noen ganger kan nymfer av andre arter saksedyr forveksles med dvergsaksedyr men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen[1].

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dvergsaksedyr er nattaktive og flyr på varme kvelder og netter, og tiltrekkes da gjerne til lys, som utelamper. Mange arter er gode flygerer og kan fly lange strekninger. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg[1].

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren i kompost med forholdsvis høy temperatur og fuktighet, i de varmeste indre deler hvor det er mellom 18-25 °C. Eggene klekkes etter 7-12 dager. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i to til tre uker. Tiden det tar fra eggleggning til fullt utviklet voksent insekt, varierer med temperaturen i komposten. I varm kompost er den er omtrent tre måneder og ved lavere temperatur lengre[1].

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Systematikken følger Fauna Europaea.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]