Dion (Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dion
Δίον
Det makedonske museum
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSentral-Makedonia
PrefekturPieria
TidssoneUTC+02.00
Postnummer601 00
Retningsnummer23510
Areal172,743 km²
Befolkning10 885 (2011[1])
Bef.tetthet63,01 innb./km²
Høyde o.h.30 meter
Kart
Dion (Hellas)
40°10′19″N 22°28′57″Ø

Dion eller Dio (gresk: Δίον eller Δίο; latin: Dium) er en landsby og et tidligere kommune i det gresk prefekturet Pieria. Siden reformen i lokal styreform, er den blitt en del av kommunen Dio-Olympos hvor den er en kommunal enhet.[1] Det er best kjent for sitt arkeologiske sted og det arkeologiske museum i Dion. Guden Zevs ble æret ved den antikke byen Dion ved å være lokalisert ved foten av fjellet Olympos. Dion ligger 15 km sørvest for Katerini, 425 km nord for Athen og 65 km nord for Larissa.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikkens Dion er betydningsfullt arkeologiske sted for makedonsk historie og kultur.

Landsbyen har sitt navn etter å ha vært en viktig helligdom dedikert til Zevs (Dias, «av Zevs»), gudenes konge som hadde bolig på Olympos, slik som det er nedtegnet av Hesiods i hans Kvinnekatalogen. Thyia, datter av Deukalion, fødte Zevs to sønner, Magnes og Makedon (eller Makednos), sistnevnte var den eponymiske stamfaren oldtidens makedonere og som bodde i Pieria.[2] Ruinene av den antikke byen ligger innenfor den moderne byens grenser.

Første gang Dion er nevnt i historiske kilder er hos Thukydides som forteller at den var den første byen som den spartanske generalen Brasidas kom til etter å ha marsjert gjennom Thessalia og inn i Makedonia på vei til sin allierte Perdikkas II i løpet av hans militære aksjon mot de athenske kolonier i Trakia i 424 f.Kr. I henhold til historikeren Diodorus Siculus var det Arkelaos I av Makedonia som på slutten av 400-tallet f.Kr. ga byen og dens helligdom den påfølgende betydning ved å opprette en ni dager lang festival som omfattet atletiske og dramatiske tevlinger til ære for Zevs og musene.

Den moderne landsbyen ved stedet ble kalt for Malatria fram til 1961 da den fikk sitt gamle navn Dion/Dio tilbake.[3]

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

I oktober 1992 ble kommunen Dio (Dimos Diou) opprettet. Den besto da av kommunedistriktene Agios Spyridonas, Dio, Karitsa, Kondariotissa, Nea Efesos og Vrontou. Det administrative senteret var i landsbyen Kondariotissa. Ved reformene i lokalstyre i 2011 ble Dion slått sammen med de tidlige kommunene Østlige Olympos og Litokoro til utgjøre den nye kommunen Dio-Olympos. Dion ble en kommuneenhet i den nye kommunen. Kommuneenheten Dion består av landsbyen ved det samme navnet og Platanakia.[1]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Stedet for antikkens Dion ble første gang identifisert av den engelske reisende William Martin Leake den 2. desember 1806 i ruinene av den tilstøtende landsbyen Malatria. Han publiserte sin oppdagelse i tredje bind av hans Travels in Northern Greece i 1835. Léon Heuzey besøkte stedet under hans kjente arkeologiske ekspedisjon i Makedonia i 1855 og på nytt i 1861. Senere publiserte epigrafen G. Oikonomos den første serien av inskripsjoner herfra. Den første systematiske arkeologiske undersøkelsen skjedde ikke før i 1928. Fra da og fram til 1931 utførte G. Sotiriadis en rekke undersøkelser og avdekket en makedonsk grav fra 300-tallet f.Kr. og en tidlig kristen basilika. Utgravninger ble ikke gjenopptatt før i 1960 under ledelse av G. Bakalakis i området ved teateret og brønnen. Siden 1973 har professor D. Pandermalis fra Aristotelesuniversitetet i Thessaloniki utført arkeologisk forskning i byen.

Det er et stor tempel dedikert Zevs ved Dion, foruten også en rekke templer til Demeter og til Isis (den egyptiske gudinnen var en favoritt av Aleksander den store). Aleksander samlet sin hær i Dion før han begynte sin store erobringskrig.

I 2006 ble en statue av Hera (Zevs' hustru) funnet bygd inn i bymurene. Statuen, som var 2200 år gammel, ble benyttet av de tidlige kristne i Dion som fyll for byens forsvarsmur.[4]

Den moderne byen[rediger | rediger kilde]

Dion har i dag en skole, postkontor, og plateia (torv)

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kallikratis-loven (PDF), det greske innenriksministeriet (gresk)
  2. ^ Hesiod: Kvinnekatalogen, fragment 7.
  3. ^ Name changes of settlements in Greece
  4. ^ Kantouris, Costas (1. mars 2007): «Greek archaeologists find Hera statue». Associated Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]