Arkelaos I av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arkelaos I
Konge av Makedonia
Arkelaos I av Makedonia
Navn: Ἀρχέλαος Α΄
Regjeringstid: 413–399 f.Kr.
Født: Ukjent
Død: 399 f.Kr., Makedonia
Foreldre: Perdikkas II (far)
Ukjent (mor)
Ektefelle‍(r): Ukjent
Barn: Orestes og andre

Arkelaos I (gresk: Ἀρχέλαος Α΄) var en konge av Makedonia fra 413 f.Kr. ved sin fars død, Perdikkas IIs død, og fram til 399 f.Kr. Arkelaos startet sin karriere ved å stå bak mordet på sin onkel Alketas II og således gjorde det mulig for faren å overta tronen.

Arkelaos selv viste seg som en hensynsløs, dyktig og velgjørende hersker,[1] kjent for de store endringer han gjorde i administrasjonen av Makedonia, både militært og kommersielt. Ved den tiden han døde hadde han lyktes å omforme Makedonia til en betydelig sterkere statsmakt. Historikeren Thukydides har kreditert Arkelaos for å ha gjort mer for sitt kongedømme enn alle hans forgjengere til sammen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Arkelaos var sønn av Perdikkas II med en slavekvinne. Perdikkas sørget for tilgang til den makedonske tronen ved å myrde sin forfyllete onkel Alketas II, antagelig også sin fetter Aleksander, og sin halvbror, et barn på syv år, som var den legitime arvingen.

Styre[rediger | rediger kilde]

I den tiden hvor Perdikkas II styrte vekslet han sin lojalitet og allianser mellom Sparta og Athen, de to stormaktene i antikkens Hellas, og bortimot straks Arkelaos selv tok makten, ble han møtt med en situasjon som gjorde det mulig å endre helt Makedonias forhold til Athen som hadde vært en betydelig trussel det siste halve århundret. Athen havnet i et knusende nederlag ved Siracusa (Syrakousses) på Sicilia i 413 f.Kr. hvor de fleste athenske krigsskipene gikk tapt. Det etterlot Athen i et desperat behov for store mengder med tømmer for å bygge nye skip og Arkelaos satt i en posisjon hvor han kunne bestemme pris og betingelser. Han valgte å gi Athen alt det tømmeret de trengte og i anerkjennelse av dette, æret athenerne ham og hans barn med titlene som proxenos og euergetes.[2]

Arkelaos gikk videre med å innføre mange interne reformer. Han utstedte rikelig med mynter av god kvalitet. Han bygde festninger, forbedret vegsystemet ved å gjøre dem rette og brede (viktig for troppetransport), og bedret organiseringen av militæret, særlig kavaleriet og hoplittinfanteriet.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Dion er et viktig arkeologisk sted for makedonsk kultur.
Byste av Euripides, som Arkelaos var vert for

Arkelaos var også kjent som en dannet mann som økte og forlenget de kulturelle og kunstneriske kontaktene med sørlige Hellas. I hans nye palass ved Pella som han flyttet hovedstaden til fra den gamle ved Aigai, samlet han rundt seg store poeter, dramatikere, blant annet Agathon og Euripides, sistnevnte skrev tragediene Arkelaos og Bakkantinnene mens han var i Makedonia, musikere og malere, inkludert Zeuxis, den mest feirete maleren i sin tid. Arkelaos reorganiserte også Olympia, en religiøs festival med musikalske og atletiske tevlinger som æret den olympiske Zevs og musene ved Dion, Makedonias motsvarighet til Olympia. De største atletene og kunstnerne i Hellas kom til Makedonia for å delta i denne hendelsen. I tillegg deltok Arkelaos selv og vant i tethrippon (kappløp med stridsvogn) i både de olympiske som pythiske leker.[3]

Død[rediger | rediger kilde]

I henhold til den romerske forfatteren Claudius Aelianus, ble Arkelaos i 399 f.Kr. mens han var på jakt, en favorittaktivitet blant makedonske herskere, noe blant annet Aleksander den store drev på med. Han ble drept av en av de kongelige pasjer som het Krateros.[4] En anekdotisk historie fortalt av den senere greske historikeren Konstantinos Paparrigopoulos[5] skal det ha vært tre stykker som samarbeidet om mordet, to fra Thessalia, Krateros og Ellanokratis, og en fra Makedonia, Dekamnikos. Sistnevnte var Arkelaos' protesjé, men da Dekamnikos en gang fornærmet i åsyn av Arkelaos den tragiske poeten Euripides for hans påståtte dårlige ånde, skal Arkelaos ha blitt rasende og latt Euripides piske Dekamnikos. Han ble dog ikke forvist fra hoffet, men glemte aldri ydmykelsen og det førte til kongens død noe få år senere.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Arkelaos hadde flere døtre og sønner, blant dem Orestes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ euergetes, «velgjører», en gresk tittel for den som hadde ytet tjenester til staten, også benyttet som kongelig epitet, jf. Ptolemaios III Euergetes
  2. ^ Borza, Eugene N. (1992): In the shadow of Olympus, Princeton University Press, ISBN 0691008809, s. 163
  3. ^ Solinus, 9.16. Pythias et Olympiacas palmas quadrigis adeptus (Hammond & Griffith: A History of Macedonia, 150n5).
  4. ^ Claudius Aelianus: Varia Historia, 8.9.
  5. ^ Konstantinos Paparrigopoulos i hans store verk Historien til den greske nasjon, utgitt i seks bind mellom 1860 og 1877

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Perdikkas II 
Konger av Makedonia
Etterfølger:
 Krateros