Den Kongelige Livgarde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vaktskifte foran Amalienborg i København

Den Kongelige Livgarde, i dagligtale kalt Livgarden, er en enhet i det danske forsvaret. Livgarden ble opprettet av Frederik III 30. juni 1658. I tillegg til å fungere som monarkens og hennes families vaktkorps, er livgarden også et infanteriregiment som inngår i hæren.[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Regimentet har opp gjennom historien hatt forskjellige navn. Det ble opprettet under navnet Kongens Livregiment/ Regiment de Garde til Fods (eventuelt etterfulgt av sjefens navn). Den første sjefen var Frederik Ahlefeldt. I 1684 skiftet regimentet navn til Den Kongelige Livgarde til Fods, som det het inntil 1867.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vakt ved skilderhusAmalienborg i København. Gardisten er uniformert med karakteristisk bjørnskinnslue og hvitt kryssbandolær.
Patruljerende garder på Fredensborg slott
Livgarden bærer rød uniform blant annet på dronning Margrethes bursdag 16. april. Foto fra Amalienborg 2009.

Bakgrunnen for opprettelsen av regimentet var at Frederik III innså at freden i Roskilde som var inngått med svenskene 26. februar 1658, antakelig ville bli kortvarig. Regimentet besto som det eneste danske regiment på daværende tidspunkt utelukkende av soldater fra det danske området, hærens øvrige regimenter rekrutterte også utlendinger. Kommandospråket i livgarden var også fra starten av dansk, mens det i resten av hæren var tysk. Med disse tiltakene håpet kongen å sikre seg en større lojalitet fra regimentet.

Opprettelsen av regimentet foregikk ved at man slo sammen flere eksisterende kompanier. Dette var Frederik Ahlefeldts norske kompani sammen med to andre norske kompanier fra garnisonen i Bohus, Niels Pallesen Rosenkrantzs kompani av gønger, Ulrich von Dewitz sjællandske kompani, Holger Mormanns skånske kompani og Christopher Gjeddes kompani.

Første gang regimentet var i kamp, var etter at svenskene hadde brutt freden og var gått i land i Korsør, 8. august 1658. Under den etterfølgende beleiringen av København 165859 utgjorde livgarden rundt 20% av den danske styrken.

Deretter deltok livgarden i samtlige danske kriger og et par utenlandske:

I nyere tid har Livgarden også vært et av de regimenter i Hæren som sender ut personell til internasjonale operasjoner. Personell fra Livgarden har vært utsendt til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovokrigen, Eritrea, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. 24. mars 2006 omkom en konstabel fra livgarden, da hans vogn ble rammet av en veisidebombe i Al-Hartha i Basra-provinsen i Irak. Konstabelen var Jesper Nielsen fra Struer i Nordvestjylland. Fram til november 2010 hadde regimentet i tillegg mistet 14 soldater i Helmand i Afghanistan.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

I dag består Den Kongelige Livgarde av følgende enheter:

I/Livgarden inngår som panserinfanteribataljon i Hærens 1. Brigade, mens II/Livgarden inngår som utdanningsbataljon i Hærens 2. Brigade.

Vakttjenesten[rediger | rediger kilde]

Livgardens vakttjeneste avhenger av kongefamiliens oppholdssted. Amalienborg har vært hovedresidens siden 1794. Fredensborg har vært brukt siden 1863, Marselisborg ved Århus siden 1902 og Gråsten slott siden 1935. Christiansborg slott benyttes ved særlige anledninger. Det karakteristiske røde, mangekantede skilderhuset kan føres tilbake til innvielsen av det første Christiansborg i 1740. Livgarden bestrider også vakten hvis det for eksempel kommer ambassadørbesøk eller ved andre kongelige begivenheter slik som bryllup eller barnedåp.

Kongevakt[rediger | rediger kilde]

Det opprettes kongevakt når dronning Margrethe II bor på det omhandlede slott. Det betyr at når dronningen er på Amalienborg slott, er det kongevakt på Amalienborg. Er hun på Fredensborg, er det kongevakt der.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Den Kongelige Livgarde – bilder, video eller lyd