Frederik Ahlefeldt (1623–1686)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Ahlefeldt, dansk lensgreve og storkansler
Ridder av Elefantordenen
Order of the Elephant (heraldry).svg
1663

Frederik lensgreve Ahlefeldt (født 1623, død 7. juli 1686) var en dansk lensgreve og storkansler. Han var sønn av Frederik Ahlefeldt til Søgård i Sønderjylland. Ved sitt giftemål i 1656 med statholder Christian Rantzaus eneste datter, Margrete Dorothea, kom han inn i en meget innflytelsesrik familie, og da han i tillegg var en favoritt av dronning Sophie Amalie så gikk det raskt frem på embetsbanen.

I 1657 ble han landråd og generalkrigskommissarius og ble de følgende år brukt i diplomatiske oppdrag til kurfyrsten av Brandenburg og hertugen av Gottorp. I 1660 ble han sendt til England og sluttet i februar 1661 en handels- og vennskapstraktat. Etter hjemkomsten ble han i 1661 utnevnt til Statholder i København og assessor i Statskollegiet og etter svigerfarens død i 1663 til dennes etterfølger som statholder i hertugdømmene, amtmann i Steinburg og guvernør i Sønder-Ditmarsken.

I de følgende år oppholdt han seg mest på Gråsten og var især opptatt av problemene med Gottorp og de vanskelige finansielle forhold i det sønderborgske hus, men han ble også rådspurt i alle viktige regjeringssaker. Etter tronskiftet i 1670 og Christoffer Gabels fall ble Ahlefeldt den ledende minister, men da han hadde en sterk ulyst til å delta i regjeringens daglige forretninger, ble han etterhvert fortrengt av Peder Schumacher Griffenfeld.

Mens Ahlefeldt i begynnelsen hadde støttet Griffenfeld, gikk han senere over til dennes motstandere og var en av de mest aktive for å styrte ham, da han mente, at Griffenfelds politikk var skjebnesvanger for landet. Han var fra 1676 til sin død storkansler, men konsentrerte seg egentlig kun med utenrikspolitikken. Han var utvilsomt en meget betydelig mann, og når man senere i beundringen for Griffenfeld har fremstilt Ahlefeldt som en udugelig tysker, savner dette all begrunnelse i de samtidiges vurdering av ham.

Etter faren og svigerfaren kom Ahlefeldt i besittelse av en stor formue og samlet etterhvert alle slektens sønderjyske besittelser. Grev Rantzau hadde sommeren 1659 med kongens samtykke overdratt ham Tranekær LenLangeland, og i 1672 ble han lensgreve av Grevskapet Langeland. Dessuten hadde han store besittelser utenfor Danmark. Den 11. oktober 1663 ble han tildelt Elefantordenen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Frits Ahlefeldt-Laurvig, Storkansleren, 7 bind, Forlaget Tryde, 1934-1948.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]