Riksabbedi Stavelot-Malmedy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Riksabessi Stavelot-Malmedy var et geistlig territorium som eksisterte innenfor Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Territoriet ble etablert i 651 og ble styrt av Benediktinerordenens abbed i det keiserlige dobbeltklosteret i Stavelot og Malmedy. Med sine 600 km² var dette det nestminste territorium innenfor det tysk-romerske rike, etter hertugdømmet Bouillon (140 km²). Sammen med Bouillon og Fyrstbispedømmet Liège var det et av tre områder i regionen som aldri var en del av de sørlige Nederlenderne. De tilhørte alle den Nederrhinsk-Westfaliske rikskrets, og ikke den Burgundiske rikskrets.

Territoriet ble oppløst i 1795 og innlemmet i det franske departementet Ourthe. Under Wienerkongressen i 1815 ble Stavelot tildelt Det forente kongeriket Nederlandene, mens Malmedy ble en del av Kreis Eupen og Kreis Malmedy i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen. Begge er idag en del av Belgia, noe de har vært siden henholdsvis den belgiske revolusjonen i 1830 og Versaillestraktaten i 1919.