Byte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En byte (uttales bait) er en enhet for mengde av elektronisk informasjon. Betegnelsen er brukt om en gruppe av binærsifre (bit), og vanligvis om en gruppe på 8. I de fleste datamaskiner er en byte den minste mengden minne som kan adresseres.

Ordet ble først tatt i bruk av maskinvareprodusenten IBM en gang i datamaskinenes barndom. Det ble da brukt om grupper på 5, 6 og 7 binærsifre før også de endte opp på 8. For å unngå misforståelser kalles ofte en gruppe på 8 binærsifre for en oktett, mens en bestående av syv bit kalles septett. En byte benevnes "B", mens en bit har benevning "b".

En byte er ofte sammenfallende i størrelse med et tegn, selv om man i dag har innført tegnsett hvor et tegn blir representert ved hjelp av flere byte (se Unicode eller UTF-8).

Enhet for datamengde[rediger | rediger kilde]

Av og til brukes begrepet kbyte/s eller kB/s for å angi hastighet over nettverk, men dette er ingen standardisert måleenhet og bør unngås grunnet overhengende fare for sammenblanding med bit/s, bit per sekund.

Prefiksene kilo (k), mega (M), giga (G) med flere, blir ofte brukt til å angi hvor mange byte en datamengde opptar. Disse prefiksene er tierpotenser, men siden datamaskiner opererer med totallsystemet, er det ofte mer hensiktsmessig å oppgi tallene i toerpotenser, slik som kibibyte (KiB), mebibyte (MiB), gibibyte (GiB), og så videre.

Når man snakker om overføringshastihet, betyr liten k vanligvis 1000, men dersom man snakker om lagringskapasitet betyr k 1024. Noen benytter derfor en stor K hvis det er snakk om 1024. Likevel hender det at tierpotensprefiksene brukes i betydning av toerpotensprefiksene.

Se også[rediger | rediger kilde]

datastubbDenne datarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.