PCM

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

PCM (fra engelsk Pulse-Code Modulation) er en metode for å representere analoge signaler på en digital form. En analog spenning, som representerer for eksempel et lydsignal, blir først samplet hvoretter amplituden til hver måling (puls) blir kvantisert (i en AD-omformer) og representert som sin sekvens av binære tall. Disse kan være på toerkomplementform, men også andre representasjoner brukes.

PCM er en vanlig koding av analoge signal, og er blant annet benyttet innen digital audio. Tidligere var det i utstyr for digital audio vanlig å bruke heltall på 14 og 16 bit, og også flyttall på 6+4 bit, men i dag er det vanlig å bruke heltall på 24 bit. Under prosessering kan det brukes lengre ordlengder. For andre signaltyper kan antall bit avvike kraftig. Typisk brukes færre bit ved høyere frekvens, mens antall bit økes når frekvensen faller.

Med PCM mener man som oftest linear PCM (LPCM), det vil si at ordlengden er fast, men det finnes også andre former, som differensial PCM (DPCM og adaptiv DPCM (ADPCM).